SEMINARIUM

Helle Siljeholm — Snik og Snok på månen

I seminaret på Dramatikkens hus om ord og bevegelse var den virkelige øyeåpneren hvor mange forskjellige måter det er å jobbe med ord og bevegelse på. Og kanskje som ble sagt er ”alt tekst”. Som dansekunstner står en likevel fritt til å kunne velge teknikk og metode for å fremme det sceniske utrykket. Seminaret var lærerikt og inspirerende.

Utdrag fra presentasjon:
Siljeholm/Christophersen

Presentasjonen tok for seg problemstillinger vi møter i kombinasjonen av det tekstlige mellom medier vi har benyttet oss av inn i prosjektet som også omhandler det dramaturgiske i en forestilling.

Eksemplene ble hentet fra den siste produksjonen vi laget ”Snik og Snok på månen”. En forestilling myntet på 8-13 år en forestilling som har miljøproblematikk til grunn. Der problemstillingen er om vi er i vår tid er blitt for selvfokuserte og materialistiske til å kunne ta miljøproblematikken på alvor. En dystopi for unge- en historie om modernitet.

Premieren var 26 november her på Dramatikkens Hus.

Forestillingen ble laget i samarbeid med tekstforfatter Marie Hafting, video animatør Ludvig friberg, grafisk illustratør Pablo Castro, scenograf Carl- Nilssen Love, kostyme designer Kamilla Kotte og skuespiller og regi- veileder Nancy Mannes, komponist Sverre Eide. Sara og meg selv satt på ide, konsept, koreografi og utøvelse samt prosjekt/produsentansvarlig. (veldig dumt å gå inn i en produksjon med så mange medier uten produsent og dårlig økonomi..)

I dette prosjektet skulle historien i forestillingen fortelles gjennom dans/karakterarbeid, video/projeksjon med en klar historie som bandt det hele sammen. Vi laget dermed et storyboard for alle elementene slik at vi skulle få en oversikt over hvor scenearbeidet kunne drive historien videre utover video arbeidet og visa versa.

Videre gjorde vi jevnlig sjekk inn med målgruppen i Norge og Amman for å ikke miste kontakten med publikummet som forestillingen er myntet på. Der vi hadde våre største utfordringer handler om 3 punkter som kretser rundt ”det tekstlige” i forestillingen:

A. Intern kommunikasjon: hvordan det tekstlige overføres, eller hvordan det tekstlige forstås, mellom involverte. I dette prosjektet var den en utfordring fordi alle mediene involvert har et forskjellig forhold til tekst som arbeidsredskap og hvordan det tekstlige i en arbeidsprosess setter premissene for forstillingen. (åpenhet/versus deadlines/)

B. Skape en felles forståelse av logikken som bygger opp forestillingen. For oss oppdaget vi at det er lett å låse seg inn i en naturalistisk måte å tenke på (forklarende) selv om forestillingens narrative er fiksjon. Dette handler mye om at vi arbeider med tre lerreter der det projiseres film. Film verdenen er ofte mye mer naturalistisk enn scenekunst slik vi opplever det, og siden også bilde flaten er så dominerende er det vanskeligere for oss utøvere og fristille oss i fiksjonen samtidig som vi skal ha ett symbiotisk forhold til filmen.

C. Dramaturgisk oppbygning (bruken av tid). Hvor lang tid skal en scene ta? Dette spørsmålet ble vesentlig i vår produksjon da det er vanskelig å endre på tiden i etterkant pga. postproduksjons arbeidet. I filmens verden kan en scene fortelles på 10 sekunder. I en scenisk verden kan gjerne en scene fortelles på 30 min. Disse to verdenene må møtes og dette skapte utfordringer i den overordnede dramaturgien. Videre er film et tidkrevende medium på lik måte som scenekunst så overholdelsen av deadline blir prekær, dette overholdt ikke vi innad i teamet og dette ble veldig vanskelig i siste fase av prosjektet.

I etterkant av produksjonen har vi lært mye om følgende samt som vi føler vi har lært mye av i denne produksjonen er: Hvordan omformulere det tekstlige (logikken) inn i forestillingen slik at en ikke utøvermessig ikke blir kneblet av det tekstlige, men bruker det som en måte å definere det kunstneriske uttrykket til prosjektet. Hvor fastlåst er vi i egen bakgrunn og hvor fastlåst er publikum i vår bakgrunn. Hvordan gi seg selv lov til å være kompromissløs.

Helle Siljeholm

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)