SEMINARIUM

Marianne Skjeldal — Work in progress: Bear over (with) me

Refleksjoner om utbytte av seminardeltakelse på Dramatikkens Hus 9.- 11. Desember 2011, Seminar om Ord og Bevegelse- Dans og Tekst

Min epistel
Som vanlig vet jeg ikke hvor jeg skal begynne, så jeg begynner HER! En epistel, hmmm…det er vel som et slags personlig…brev…? Vel, da vil jeg si;

Kjære damer!, Sidsel, Anette og Karoline, tusen takk for en en fantastisk gjennomføring av seminaret om ord og bevegelse- dans og tekst. Dere holdt alt dere hadde lovet med hensyn til intensjonen om å lage et inkluderende seminar, med rom for undring og refleksjon rundt eget arbeid,- og andres arbeid- uten at det ble kritikk. For meg var opplevelsen av seminaret utvidende, som om det dekket inn et savnet, -eller i alle fall lite utviklet og konsentrert område
i vårt felt; nettopp mellomrommet mellom kunsten og refleksjonen.

Det var som om oppgaven med å lage denne presentasjonen fødte en ny “sjanger”; hybriden av utøvende scenekunst og foredrag- et sted jeg – og tilsynelatende andre også likte – og kledte godt å være. Og dere dannet en nydelig bro og sydde ting sammen i refleksjonen og samtalen
i kjølvannet av hver presentasjon. Men jeg opplevde også dialogen som hadde startet skriftlig lenge før seminaret og rett i forkant av seminaret som interessant i forhold til refleksjonen rundt mitt eget arbeid og metode, ved å måtte sette ord på hva er det jeg gjør?

Å få et annet blikk på de ordene jeg selv hadde skrevet. …-Kanskje det du utforsker er…? fødte spørsmålene: Hva er det jeg er opptatt av her? Hva undersøker jeg? Hvordan gikk jeg frem da jeg lagde denne soloen? -Å bruke språket til å sortere med rett og slett, og på sett og hvis tror jeg det er en del av min metode også, at det er derfor språket kommer, som en “dialog” med meg selv i utøvingen- en kommunikasjon om hva det er som foregår i det “indre landskapet”(mitt!), i bevegelsen, dette stedet eller bevegende tilstanden i relasjon til det ytre,- omgivelsene og til publikum- og til egne erindringer- og opplevelser HER og NÅ. I kropp. I rom.

Det ble også tydelig for meg hvor inspirasjonen min kan komme fra. At ord for meg er veldig billedlige, visuelle og romlige, at å skrive/bruke ord, for meg, er å være i bevegelse. Kunsten/ bevegelsen eksisterer ikke i et vakum. Ved å bruke ord både muntlig, men også skriftlig i min skapeprosess, opplever jeg at jeg ved å presisere, formulere, spisse, samtidig forstår og ser mer, jeg skriver meg fram og får perspektiv i et landskap som har vært tåkete før jeg beveget meg i det.

Bevegelsen og ordet skaper sammen en bevegelig dialog i refleksjonen og dialektikken som oppstår mellom kroppen og stedet. For meg ble det tydelig gjennom å skrive og snakke om egen metode, at det er “Her”-stituasjonen som er viktig for meg, både skapende i studio, og i det sceniske øyeblikket i møte med publikum. (Det utelukker likevel ikke muligheten for at jeg kan bevege meg bakover eller fremover i tid/ rom i “her”-situasjonen.) Det handler om en ømfintlighet for omverden og det å oppøve en sensitivitet for her-situasjonens alle aspekt. Einar Økland har skrevet om stedets fenomenologi, på en enkel måte;

Våre følelser må ha en kropp og kroppen må være et sted. Den må ha et landskap. Landskapet er det første, det grunnleggende. Ingen skrekk uten landskap, ingen glede, ingen frykt.

Gjennom å lage presentasjonen min, fikk jeg sjansen til å se på teksten jeg hadde endt opp med i soloen min på nytt. Jeg fikk muligheten til å se om igjen hvordan det første jeg velger i min solo, er å iscenesette og bygge et sted- mitt “fantasi-rom” på scenen, min egen “teltplass”, der jeg møter meg selv. Jeg opplevde også at teksten, som jeg aldri har presentert som en løsrevet tekst, fungerte “billedlig” og som skreven tekst, ved at det ble humret i salen. Tekst er tekstur. Scenetekst betyr ikke bare drama.

Jeg koser meg ved å se på mine notater gjort under seminaret, og deler noen favoritt notater:
Hva er ord? –Stemme/bilde. Hva er bevegelse? –Stemme/Bilde.
Som danser er jeg terrenget, ikke kartet.
Konkret og abstrakt kan eksistere samtidig.
Å slutte å stole på ideene sine er døden
Å være i en tilstand av tilblivelse
Stedet der virkeligheten begynner å skli

Det ble kanskje tydelig for meg, at det er i dette stedet -der virkeligheten begynner å skli, at språket kan fungere som en bryter og bro mellom virkeligheter, - en bro mellom stedene der bevegelsen/kroppsminnet tar meg til.

I programmet for seminarhelgen het det at min tematikk skulle være Tekst som forlengelse av bevegelse og Spontanitet i ord og bevegelse, og det var dere som måtte hjelpe meg med å formulere dette, da det ikke var tydelig for meg i forkant hva det det var helt presist jeg ønsket å undersøke. Jeg vet ikke om det var denne forlengelsen som kom tydeligst frem i min presentasjon. Men det jeg sitter igjen med i etterkant av seminaret, er hvor tydelig det er for meg at ord spiller en stor rolle i mitt kunstneriske uttrykk og i egen bevisstgjøring i mitt skapende arbeid; at jeg gjennom å benytte ord, blir tydeligere for meg selv, det hjelper meg til å forstå hvor jeg er- hva jeg undersøker- hva jeg uttrykker, - også i bevegelsen.

Så var det alt det jeg kunne si om det å få ta del i de andres presentasjoner, diskusjoner og speile seg i deres arbeid og problemstillinger, som var utrolig spennende og givende! ( og en stor del av denne utvidelsen jeg snakker om), men det ville blitt en helt ny epistel.

Om dette er en epistel vet jeg ikke. Kanskje det er det, om jeg sier at det er det? Dette ble min epistel! En annen ting jeg er blitt minnet på, er hvor gøy jeg synes det er å skrive, å lete meg frem med ord. Så takk for alle disse oppdagelsene som arbeidet med og rundt seminaret bød på.

Jeg legger ved “manuset” til min presentasjon her, som jeg lovte å sende Karoline rett etter den helgen, -bedre sent enn aldri! Og artikkelen jeg lovte deg Sidsel, brevet fra Jonathan Burrows. Om den er aktuell på noe vis, finner du jo ut av selv. Jeg synes hans refleksjoner om spontanitet er interessante.

Alt godt til dere,- og med håp om flere fremtidige seminar!

Marianne Skjeldal, 31. Desember 2011

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)