SEMINARIUM

Per Roar — Hvis dette er min kropp – volum 6, med Peder Horgen

Bruk av ord som en integrert del av
en forestillingssituasjon

Hvis dette er min kropp er en
forestillingssituasjon i skjæringspunktet mellom en lecture-performance, en bodyworkshop, og en forestilling. Hvor jeg som koreograf søker å gi publikum anledning til å gjøre erfaringer på egen kropp som en inngang til å se bevegelse og koreografi basert på en sensorisk forståelse av kroppen. Ved å dele en (kroppslig basert) bevegelsesforståelse med et publikum og stille spørsmål til hvordan vi ser eller oppfatter bevegelse ønsker jeg å bygge en bro mellom scene og sal. Presentasjonen på Dramatikkens Hus inngår i prosessen med å utvikle denne forestillingssituasjonen. Den finner sin form gjennom møter med publikum og i mitt samarbeid med Peder Horgen, Kristianne Mo og Jørgen Larsson. På Dramatikkens hus deltok Peder Horgen i tillegg til meg som koreograf/utøver.

I forestillingssituasjonen benyttes to typer tekstflater. Ingen av de er fiksjonsbasert, men henholdsvis informative og instruktive. Formmessig lik de som benyttes henholdsvis i seminarinnlegg og studiobasert undervisning av bevegelse, men her satt inn i en scenisk sammenheng.

Profesjonelle dansekunstnere har mye erfaring med det å bli instruert. Noe som også gir de en kritisk kompetanse i å forholde seg til slik språklig formidling av bevegelse. Peder og jeg var derfor svært nysgjerrig på om vi hadde funnet et språklig grensesnitt som ville gi mening både til dem så vel som til scenekunstviterne som deltok. En av strategiene jeg har jobbet med har vært å rense teksten for metaforer og beskrivelser av hva publikum muligens kunne oppleve. Seminaret Ord og Bevegelse på Dramatikkens Hus ga oss en mulighet til å teste ut dette. Den positive tilbakemeldingen vi fikk var derfor svært gledelig. Hvor vi opplevde de informative og instruktive tekstflatene ikke stilte seg i mellom tilskuerne og prosjektets intensjon, men snarere skapte funksjonelle åpninger til vårt bevegelsesarbeid og forståelse av kroppen. Og det på en måte som ikke opplevdes som manipulerende eller belærende, men snarere myndiggjorde publikum. Ved å gi dem en subjektiv opplevelse av egen kropp, ”den gode plassen inni seg” som Siri Jøntvedt fra Siri & Snelle kalte det. Fra den plassen gis en som publikummer et annet ståsted til å se det koreografiske arbeidet som vises. Det var verdifult å vite at denne inngangen til bevegelseopplevelse også kan fungere for fagfeller. Vi har tidligere testet ut forestillingssituasjonen på et mer allment publikum.

I tillegg til det rent ord baserte delene benyttet vi dessuten anledningen til gå videre med to andre utprøvinger. Den ene var knyttet til bruken av anatomiske modeller som en integrert del av den sceniske situasjonen. Noe vi prøvde for første gang ut ved seminaret Sensuous Objects ved Medisinske Museion i København i september 2011. Jeg ønsket å arbeide videre med bruken av disse i en ny sammenheng her. Det andre forholdet var å prøve ut å la det koreografiske materialet få starte forestillingssituasjonen. Ved å la Peders dansing uten mediering av meg som koreograf få åpne det hele. Begge forhold er valg knyttet til bruk av bevegelsen i forhold til det uttalte ordet. Jeg var nysgjerrig på om disse to forholdene kunne gi det talte ordet en sterkere resonansbunn. Tilbakemeldingen fra seminaret gjør at jeg vil gå videre med å jobbe med disse to grepene. Seminaret ga slik sett ikke bare perspektiver på bruken og relasjonen mellom ord og bevegelse, men ga også rom for å gjøre kontrollerte sceniske forsøk med direkte tilbakemeldinger fra fagfeller. Det er en sjelden mulighet. Jeg takker Dramatikkens Hus for å legge til rette for et slik faglig og dialogisk utviklingsarbeid.

Per Roar

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)