SEMINARIUM

Å MØTES

The Line Dancecompany v. Ida Wigdel og Kristina Søetorp

Tolv dansekunstnere møttes i juni på Avantgarden for å dele sine arbeider og for å diskutere dem opp mot tematikken «tid og bevegelse, tradisjon og dans». Sidsel Pape satte standarden ved å innledningsvis inspirere til en grunnleggende, respektfull holdning til hverandres arbeid for å oppnå et mest mulig fruktbart møte. Seminarum skal være et møtested der man bevisst skal styre unna kritikk og bedømming. Ved å bli oppfordret til å øve seg på å omformule sine vurderinger, og stille åpne spørsmål kunne vi alle bidra til å skape et trygt rom for undring. Med dette som grunnleggende holdning er det også lettere å stille utfordrende spørsmål samtidig som diskusjonen holdes på et faglig og fruktbart nivå. Dette synes vi var en fantastisk start på Seminarum, og vi kjente oss umiddelbart inspirerte!

The Line ønsker å satirisk kommentere og kritisere fenomener og tanker i dansemiljøet på en poengtert måte, gjerne ved bruk av ironi, overdrivelser og karikaturer.

Å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemer og kulturer medfører et ansvar som skremmer og trigger oss på samme tid. Balansegangen dette krever har med seg mange lag av utfordringer som vi ønsker å dykke dypere inn i og forstå mer av. På Seminarum valgte vi å legge opp våre 45 min ved først å vise utdrag, både live og på film, fra forestillingen Near. Far. Wherever you are som nylig hadde premiere på Dansens Hus for deretter å presentere arbeidet vårt og hva vi ønsket å diskutere med deltakerne. Noe av det vi ønsket å drøfte var i hvor stor grad vi skal ta hensyn til et publikum som har liten eller ingen danserisk bakgrunn, og hvordan vi kan tydeliggjøre det vi ønsker å formidle.

En interessant problemstilling som ble presentert for oss var at ved å gjøre satire på en spesifikk danseestetikk kunne vi stå i fare for å reprodusere selve estetikken. Det blir derfor svært viktig å få nyansert, klargjort og tilspisset konteksten, dansematerialet og det ønskede forholdet til den sceniske situasjonen, både publikums og utøverens. Deltakerne på seminarum delte generøst sine tanker de hadde om prosjektet og utfordret oss på en inspirerende måte som fikk oss til å ville gå i studio med en gang. En fallgruve vi selv også har kjent på ble poengtert, nemlig det å ville favne om for mye. Erfarne dansekunstnere avleste dette og gav oss tips på hvordan vi kunne angripe og forholde oss til en slik utfordring. Seminarum gjorde oss observante på vårt eget arbeid og igangsatte nye tankeprossesser. Tanker og ord ble til ettersom vi snakket og lyttet til hverandres innlegg, og det var fint å ressonere sammen med kollegaer vi vanligvis ikke jobber med. Vi takker de som turde å stille oss utfordrende spørsmål på en respektfull måte da det er nettopp dette som hjelper oss videre.

Vi vil også nevne at vi i forkant av Seminarum kjente på en veldig spenning knyttet til den muntlige presentasjonen og samtalen etterpå, eller i det hele tatt alt som hadde med prating å gjøre. Hvordan kommer dette til å gå, tenkte vi. Og i etterkant undret vi oss over hvorfor vi ikke fortalte om denne bekymringen i det hele tatt, og var vi egentlig de eneste som kjente det slik? Var vi kanskje redde for å ikke klare å uttrykke oss riktig eller intellektuelt nok? Dette får oss til å tenke på foajeen på Dansens Hus. Der finnes det en tendens til at man ofte går rett etter en forestilling man ikke umiddelbart liker istedet for å forsøke å finne språk for å reflektere over det man nettopp har sett. Hvorfor er det slik? Tør man ikke møtes fordi vi mangler ord eller er det fordi man ikke er vant til å diskutere dans faglig? Blir det fort for personlig og emosjonelt? Kanskje kunne Papes innledning fra Seminarum vært rammet inn og hengt opp på steder som foajeen på Dansens Hus som en påminnelse om den respektfulle holdningen vi alle burde ha til hverandre for å kunne diskutere og møtes på tvers av estetikk, metode, form, smak og tradisjon.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)