SEMINARIUM

Margrete Kvalbein — Tradisjonsløs i tradisjonstunge rom

TRADISJONSLØS I TRADISJONSTUNGE ROM

Margrete Kvalbein

Til Seminarium 2013 presenterte marg&bein refleksjoner basert på to ti-år med praktisk og teoretisk utforskning av norske kirkerom som åsted for stedsspesifikk scenekunst.

Utgangspunktet lå i at ”kirkedans” til tross for en snart 50-årig historie i Norge, ikke kan sies å ligge i noen bestemt stil-tradisjon. Få kan beskrive en klar forventning til hva dansekunst i et kirkerom skulle være - dansefaglig og stilmessig. Likevel har marg&bein valgt å legge sitt virke i tett dialog med kirkerommenes stort sett hierarkiske og arkaiske utforming – og med kirkemusikkens tradisjonstyngde.

Et særpreg ved rommene, sett fra en dansefaglig ståsted, er den strenge orienteringen mot ett punkt og én linje i rommet. Satt på spissen: Dersom flertallet i publikum opplever at selveste Gud har et spesielt sted i rommet, hva gjør det med komposisjonsoppgaven og med danserens rolle?

Er det mulig å innta denne arenaen med stoltheten i behold som SAMTIDS-kunstner?

I presentasjonen risset marg&bein opp hovedtrekkene ved kirkerommets vanligste spillested ved hjelp av kritt på svart scenegulv. Sammen med tegningen reflekterte hun verbalt over de ulike typer myndighet og normer som kan styre et sted. Veien/gata, black box’en og sjukehjem var de stedene som ble utsatt for en slik usystematisk ”myndighetsanalyse”. Sekvensen munnet ut i både faktaopplysninger og refleksjoner over både reell og symbolsk myndighet over norske kirkerom.

Til musikk av Johans Sebastian Bach danset marg&bein så en spontan-komposisjon som gir et inntrykk av hennes grunnleggende praktisk-kunstneriske tilnærming til rommet og til den barokke kirkemusikken.

Deltakerne i salen fikk så se for seg egne inntrykk fra kirkerom – elementer som deretter ble fysisk ”plassert i black-box-kirkerommet”.

Neste verbale del tok for seg hvordan slike ”avleiringer” av minner og handlinger preger kirkerommet på en annen måte enn en kunstarena der sporene etter forrige kunstopplevelse i større grad blir forsøkt utvisket.

Tradisjonen marg&bein forholder seg til i kirkerom er primært slike ”avleiringer”, sekundært kunnskapsstoffet om symbolikken i rommet.

Marg&beins danseriske tradisjoner er hentet fra andre kilder – primært en fortidig avant-garde, med navnestikkordene: Merce Cunningham, Rudolf Laban og Julyen Hamilton – sammen med kinesisk tradisjonell bevegelsespraksis fra Chikung og Taichi. Altså ingen direkte spor til såkalt liturgisk dans.

En kort redegjørelse for danser Ragni Kolles og komponist Egil Hovlands roller i norsk kirkekunst pekte likevel ut en mulig tradisjonsforståelse for norsk kirkedans – basert på fridans og elementer av avant-garde satt i samspill med kirkelivets behov.

Siste del av presentasjonen var en loop med bilder av marg&bein i aksjon i Fredrikstad domkirke og Sarpsborg kirke (foto: Hilde Mesics Kleven) – til tonefølge av ”De Profundis” av Egil Hovland. marg&bein visket ut sine krittspor fra gulvet mens bilder og lyd gikk.

Forventningen til samtale og annen respons gikk langs disse sporene:

Hva slags overføringsverdi har kirke-arbeid til andre stedsspesifikke arbeid?

I hvilken grad skal andres eierskap og følelsesmessige tilknytning til spillestedet få betydning for kunstneriske valg?

Er det mulig å danse kirkerom UTEN tro? Er det mulig MED tro?

Det opplevdes svært meningsfylt å lage denne ”rom-i-rom” situasjonen, der illusjonen av et kirkerom for meg faktisk ble mer levende enn jeg forventet at den ville bli – og det med enkle midler.

Jeg valgte en tilnærming nær den jeg vanligvis har – at mye av presentasjonen ble til på stedet – i timene før jeg faktisk gikk på. Slik fikk jeg ”opplevd meg” inn i Avant Garden og Seminariums spesifikke kontekst og synes det lot seg gjøre å veve nye element inn i den løse planen jeg hadde.

At forberedelser og gjennomføring av Seminarium var så grundig og betryggende gjort av arrangørene gjorde at arenaen ble et godt sted for å dele og ta imot innspill, og samtalen i etterkant av presentasjonen var helt på det sporet jeg hadde håpet.

Jeg ser fram til videre prosess med dokumentasjon av Seminarium og har stor tro på konseptet!

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)