SEMINARIUM

S. J. Heide v. M. Stranden — Tid og bevegelse – Tradisjon og dans

TID OG BEVEGELSE – TRADISJON og DANS

Seminarium #1 var en spennende møteplass for idéutveksling og inspirasjon som satte i gang refleksjoner og gode diskusjoner. Den gode atmosfæren ble skapt både av delingsviljen fra kunstnerne som presenterte og de trygge rammene satt av Dansedyrkerne og DansiT på Avant Garden i Trondheim. Det var inspirerende å få ta del i prosessene og tankene bak presentasjonene. Bredden i presentasjonene ga mange forskjellige inntrykk samtidig som det viste fellestrekk på tvers av sjangrer. Jeg presenterte det kunstneriske utviklingsarbeidet «utøver - publikum interaksjon» initiert og koreografert av Sigurd Johan Heide. Jeg deltok som danser i prosjektet og overtok hans presentasjon da han ble forhindret fra å komme. Prosjektet har som mål å søke etter, prøve ut og utvikle teknikker for interaksjon mellom utøver og publikum med estetiske prinsipp fra folkedans (Heide 2012, Årbok for norsk folkemusikk). Dette førte til en interaktiv danseforestilling som ble testet på danseforskere på konferansen DanceActions arrangert av NOFOD/ SDHS i Trondheim dagen før Seminarium #1. Med utgangspunkt i folkelige bevegelser som å gå og å løpe inkluderte vi publikum i dansen med oss og med andre publikummere. I tillegg fikk publikum oppleve dansen på nært hold stående/ sittende/ liggende i grupper innimellom danserne på danse-/ scenegulvet. Interaktiviteten bryter med den tradisjonelle publikumskontrakten for danseforestillinger. Den bryter ikke med den tradisjonelle dansen der deltagelse og kinestetiske opplevelser er viktige prinsipp, sammen med den tette relasjonen med musikeren og musikken. Folkedans er en fremmed sjanger for mange, men diskusjonene på Seminarium #1 viste at utfordringene med publikum-scene tradisjonen for interaksjon var like med erfaringer fra andre sjangre. Hvordan skaper man trygge rammer for interaksjon? Utryggheten ved å ikke ha kontroll ble opplevd av de tøffe deltakerne på Seminarium #1 som ble invitert med i demonstrasjonen min, og av alle da vi ble invitert med på Vrangforestilling sin presentasjon ned i white box. Kari Hoaas ga oss en mindre skummel interaksjon der vi alle fikk hver vår lille hemlighet, mens Margrete Kvalbein inviterte oss med ned i kirkebenkene.

Tone Pernille Østern og Luis Della Meas presenterte selve arbeidsprosessen med en ny idé om universet som ble utarbeidet i samarbeid mellom danser og musiker. Dette var en interessant komplementær presentasjon til Østern sitt foredrag om den kunstneriske prosessen fra idé til forestilling på DanceActions konferansen dagen før. Kanskje Seminarium er en arena der både den vitenskapelige presentasjonen med dokumenterte refleksjoner og formidling av den praktiske prosessen kan kombineres?

Steffi Lund problematiserte emnet alder og dansekunst. Her kom det opp en interessant forskjell mellom folkedans og profesjonelle dansere. Profesjonelle dansere har toppen av karriæren tidlig i livet og lav pensjonsalder. Innen tradisjonsdans blir erfaringen til de eldste sett på som mest verdifull siden de har mest kroppserfaring i dansen sin. De eldre blir sett opp til som idealer for unge dansere som gjerne vil danse med dem for å lære den tradisjonelle dansestilen direkte.

Som biolog og folkedanser som kom rett fra en vitenskapelig konferanse var Seminarium en ny og noe utrygg måte å kommunisere på for meg, men det var absolutt en fruktbar arena som viser at møteplasser er viktige. Møtes man med vilje til utveksling vil møtet gi nye innspill, skape nettverk og sette i gang nye prosesser både i samarbeid med andre og for egne refleksjoner. Mer tid til diskusjon etter presentasjonene både i plenum og i mindre grupper ville kanskje gitt enda bedre utbytte, men da hadde vi ikke fått med oss like rikt utbytte av antall presentasjoner. Det var en bra størrelse på gruppen og positivt at seminarium var åpent for interessert publikum. Seminarium #1 lyktes med å skape en grobunn for dansefaglig utveksling som sådde mange frø. De jeg pratet med under seminarium ga inntrykk av at dette var en arena som mangler for dansekunstnere. Diskusjonene bar kanskje noe preg av at vi er mer vant til å kritisere forestillinger framfor å diskutere idéer og prosesser, men det vil vi bli tryggere på når vi får mer erfaring i seminarium-formen. Jeg vil takke Dansedyrkerne for initiativet og arbeidet med å skape denne savnede møteplassen som vil gi mange fruktbare møter framover.

Marit Stranden

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)