SEMINARIUM

ALL MY DANCES

Anne-Linn Akselsen

Seminarium er en krysning mellom et kunstnerisk og et faglig forum, hvor en får presentere en kunstnerisk ide, prosjekt eller ferdig produkt og som samtidig gir deg muligheten til å utdype denne ideen eller prosjektet, faglig og intellektuelt. Det er et unikt forum som setter kunstneren i sentrum, og tillater utdypning, ikke bare mellom kunstnere og fagpersoner, men også med andre kunstinteresserte som har funnet veien dit. Om man som publikumer har spørsmål om tilgjengeligheten i samtidsdans, så er dette det perfekte formatet, hvor både kunstnerens idebegrunnelser og publikums tilskuerproblematikk er i fokus.

Det finnes ikke noe mer forenende for en gruppe, som ellers kanskje mest består av isolerte individer, enn muligheten til å dele det en bryr seg om med mennesker som syntes det som tas opp er viktig også for dem, og som er villig til å ta seg tid til å se og høre på det du vil dele.

Prosjektet ”All my dances” som ble presentert ved Seminarium, er den sjette produksjonen til Human Works og skapes i samarbeid med teaterkunstner Adrián Minkowicz, som har ansvar for tekst, video og dramaturgi. Prosjektet har planlagt premiere i 2015.

Selv om “All my dances” har vokst frem over lang tid, så var møtet med publikum og deltakere på Seminarium #2 veldig tidlig i den kunstneriske prosessen. Prosjektet startet med et ønske om å gå tilbake til utøveren som utgangspunkt, og bruke utøverens bakgrunn, all den kunnskap og historie som er lagret i utøverens kropp og sinn, som det konseptuelle grunnlaget for en forestilling; Et slags dansekunstnerisk selvportrett.

I ”All my dances” ønsker vi å jobbe med utøverens faktiske historie, hva utøveren har jobbet med i sin karriere, dansene hun har danset. Vi ønsker også å jobbe med utøveren indre liv, gjennom hennes håp og drømmer, det som driver utøveren fremover.

Det er mange spørsmål som har kommet opp i denne prosessen, og to står frem som spesielt viktige og reelle når man snakker om å sette utøveren i sentrum. Disse var begge grunnlaget for presentasjonen ved Seminarium #2.

Det ene problemstillingen er forholdet mellom koreograf og utøver. For meg er skjæringspunktet mellom danserens opplevelse av dansen og den koreografiske ideen om hva slags kunst som skapes veldig interessant. Som utøver leter man kanskje oftere etter visse typer opplevelser, man leter etter en fysisk tilstedeværelse eller fysiske utfordringer som oppfordrer til utvikling - både personlig og som kunstner. Som koreograf leter man kanskje oftere etter et uttrykk som representerer, fanger opp og utfordrer ideer om både kroppen og kunsten selv. 

Både koreografen og utøveren jobber i akkurat dette skjæringspunktet, mellom opplevelse og utrykk. Koreografens redskap er ofte hovedsakelig danserens kropp, og må alltid forholde seg til danserens opplevelse av sin egen fysiske utfoldelse. 

Dette forholdet er basis for enhver forestilling. Det er ikke mulig for koreografen å skape noe annet enn hva forholdet, som eksiterer og utvikles mellom utøver(ne) og koreograf, tillater. Her ligger det et klart politisk aspekt; uttrykket ligger i relasjonen og ikke nødvendigvis i formen som produseres.

I ”All my dances” er ideen å sette denne relasjonen i fokus. I ”All my dances” er vi i en spesiell situasjon, i og med at begge rollene fyller her av samme person, men det er derfor mulig å synliggjøre forholdet ennå mer.

For oss er det viktig å snakke om dette forholdet, for det er er den reelle menneskelige og sosiale situasjonen mellom koreografen og danseren, og for ikke å utelukke andre dansere eller kunstnere involvert, som avgjør hva kunstuttrykket til slutt blir. Det er her, for oss, det virkelige politiske arbeidet ligger; i hvilke metoder vi bruker for å skape nye forhold, og hvilke type forhold vi tillater mellom mennesker? Hvordan tillater vi hverandre å være i en slik kunstnerisk arbeidssituasjon? Vi jobber i et felt der vi kan til en viss grad lage våre egne regler. Hvordan håndterer vi det ansvaret, og hvordan snakker vi ”utad” – i program og annen informasjon – om disse forholdene?

Den andre problemstillingen som viser seg å være essensielt i denne sammenheng er eierskap. Som danser får man sjeldent eierskap til sine egne bevegelser. De tilhører som oftest koreografen, samtidig som de eksisterer i danserens kropp. Som danser får man ikke nødvendigvis eierskap til noe som er fysisk integrert i ens egen kropp og man får heller ikke vise dette frem om man så skulle ønske.

Dette er spesielt klart i samtidsdansen hvor man ofte skaper eget materiale; man skaper materiale som del av en helhet, som til slutt tilfaller koreografen.  Spørsmålet om eierskap har kommet opp mange ganger i denne prosessen fordi jeg har i prinsippet ikke har eierskap til flere av koreografiene som jeg ønsker å bruke. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Hvis jeg kan danse en koreografi fra eget minne, har jeg ikke rett til å danse den? Om den eksisterer i meg, er den ikke da også min? Det er mange spørsmål her også i forhold til andre kunstformer – kan man for eksempel sitere som i litteraturen eller sample som i musikken? Hvor fri er man til å lage ”versjoner” av noe eksisterende? De økonomiske og lovmessige forholdene her interessante å gå dypere inn i.

Det var veldig inspirerende å se hvordan disse problemstillingene så ut til å treffe en nerve hos publikum. Det er ofte rom for å snakke om kunstneriske og praktiske/økonomiske forhold, men dette gjøres gjerne hver for seg. Det føles sjeldent at disse to påvirkes av hverandre i en kunstnerisk sammenheng. Diskusjonen om den en økonomiske problematikken som kunstnerne befinner seg i, finner gjerne sted på produksjonsrommet, i statlige instanser og kanskje til og med i det offentlige rom, men spørsmålet er om tar kunsten selv dette opp som tema. Det var viktig for meg og for denne prosessen å se at det fantes interesse for dette også på et kunstnerisk plan.

Det var også veldig inspirerende å møte et så åpent og interessert publikum så tidlig i arbeidsprosessen, og jeg er veldig takknemlig for muligheten til å delta på Seminariun #2, og for all den tilbakemelding og alle diskusjonene som ble resultatet av å vise frem ”All my dances”. Jeg håper at nye utgaver av Seminarium er å se i fremtiden også.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)