SEMINARIUM

STAFF

Ingrid Berger Myhre og Andreea David

På Seminarium#3 tok vi utgangspunkt i prosjektet STAFF for å snakke om vårt forhold til språk og begreper som verktøy for å forstå virkeligheten. Vi snakket om det å være kunstner og student på samme tid, på hvordan vi både lærer av, og bort, ting. Og så tenkte vi litt høyt rundt hvor mye av det politiske som ligger i et arbeids innhold, og hvor mye av det som er plassert i konteksten den er skapt i.

Vår kontekst var en Skole: ex.e.r.ce MA of choreography; research and performance ved Centre Choregraphique National i Montpellier. Prosjektet STAFF ble på mange måter selve møtet mellom oss to, og våre refleksjoner rundt konteksten som produserte dette møtet. Vi opplevde at Skolen stort sett var veldig opptatt av at vi skulle finne ut av hvordan vi gjør det vi gjør. Og vi tenkte at siden det mest primære vi gjør akkurat nå er “å masterstudere” så må jo Skolen mene at vi skal finne ut av hvordan vi gjør nettopp det, hvordan vi er masterstudenter.

Skolen snakket generelt påfallende mye om ”læring”, ”verktøy” og ”kompetanse”. Ikke så mye om kunst egentlig. I våre ører minnet de tre ordene mest om jobb. Og om forbedring. Det ble plutselig veldig slitsomt å masterstudere. Blant annet fordi det arbeidet vi driver med ikke etterlater seg stort annet enn det vi sier og tenker om det - med andre ord språk. Men vi tok utfordringen på strak arm og ansatte oss selv i vår egen produksjon. Vi gikk til innkjøp av verktøy for å lære mer om kompetanse og språk.

Vi har tenkt mye på kunnskap, hvor den er plassert, hvordan vi skaffer oss den og hvordan vi sender den videre. I vår undring har vi gått ut i fra at man ikke selv trenger å sitte på den kunnskapen man ønsker å overføre til andre. Fordi intelligens ikke er en egenskap som tilegnes, men et egalitært utgangspunkt i menneskets operative funksjon, avhenger læringsprosessen ikke av kunnskapen i seg selv, men av hvordan intellektet emansiperes. For oss har dette vært et veldig frigjørende utgangspunkt for å bli litt bedre kjent med det ukjente.

STAFF går inn for å representere en rekke ugripelig konsepter ved hjelp av et knippe håndfaste verktøy. Vi leker oss med billedlig språk og språklige bilder for å innstramme eller utvide vår felles eller sære forståelse og tolkning av begreper og konvensjoner rundt oss. Vi bruker symboler og situasjoner for å skape nye symboler og situasjoner – og vi bruker begreper for å definere andre begreper. Vi bruker verktøy som språk og språk som verktøy. Og så ser vi nærmere på hva som produseres, både poetisk og pragmatisk.

Noen netter siden drømte jeg om to bokser, laget av tre. Den ene av dem inneholder alt jeg vet. I den andre er alt jeg ikke vet. Alt-jeg-vet-boksen er stappfull av ting jeg kan se på, forstå og prate om. Det er ingenting i alt-jeg-ikke-vet-boksen, nettopp fordi jeg ikke har tilgang på det den inneholder - før det plutselig dumper ned i alt-jeg-vet-boksen. Men selv om den er tilsynelatende tom er allikevel alt-jeg-ikke-vet-boksen mye fullere enn alt-jeg-vet-boksen. den er så proppfull at den renner over - for det er jo (takk og pris) mye mer her i verden jeg ikke vet, enn jeg vet.

Å være kunstner er blant annet å ikke vite. Derfor er det fint når vi får anledning til å leie hverandre hånd i hånd gjennom uvitenheten ved å svitsje fra å være ekspert på noe vi ikke vet til å være nybegynner i det åpenbare. STAFF handler om at ved nettopp å kunne få være både ekspert og nybegynner samtidig, og om hverandre, kommer kunstens egenverdi til syne i sitt møte med sitt håndverk og sine omgivelser. Det opplever vi at Seminarium på mange måter handler om også.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)