SEMINARIUM

Bygda Dansar

Mathilde Øverland

Deltagningen på Seminarium #3 med Bygda Dansar har gitt innsikt, respekt og dagsorden både rundt egen fletteprosess med folkedansen og som tråd i dansekunstveven.

Min umiddelbare indre respons etter avslutningen av det hele var at Seminarium har vært en anledning til å få sammensurret og definert hva prosjektet Bygda Dansar er og hva det er for meg. Alle retninger og lag som går over hverandre, flettes, linja og sirkelen jeg befinner meg i. Jeg blir ydmyk av å se prosjektet i lys av et tidsforløp som går tilbake til 1968, året min egen mor ble født, året da Egil Bakka lurte med seg kona og kamera på bilferie og startet med innsamlingsarbeidet av landets folkelige danseperler. Jeg blir fylt med respekt. Og jeg blir dypt inspirert, og fylt med en naturlig gnist over det jeg holder på med. Den samme sterke, kroppslige følelsen som man kan få en altfor sein felekveld med golvet fylt av danserusa folkedansere: høy på sviving, tyngde i kroppen, asymmetrisk tretakt og flyt fra slengen i venstre fot. Den følelsen. Og jeg tror nettopp dette er rota til gleden og inspirasjonen som ligger til grunn for både egen, Egils, og kanskje de fleste folkedanseres dedikasjon. Selve opphavet til grunnideen med Bygda dansar: å dele denne gleden med flest mulige unge mennesker. Å inspirere de som ellers ikke hadde dansa, til å danse: til å bli en del av tidslinja og den suggererende, sviktende sirkelen.

Ordet respekt var nevnt i oppsummeringssamtalen, og jeg har tatt det med meg videre: respekt i møte med publikum for Kristine Nilsen Oma, respekt i møte med samfunnet for Moving Society i Abdis Abeba, respekt for hverandres valg - eller valg om andrevalg - respekt for andres ønske om endring. Bygda dansar og folkedansen ønsker respekt som egenverdi i dansekultfeltet. Dansekunsten ønsker respekt som kunstfelt. Respekten åpner opp for å se i et lys hvor man verdsetter den andre, hvor fletta kan betraktes fra flere vinkler, og hvor hele veven er synlig. Det er her møter i dansen blir interessant, lærerik og oppbyggende. I folkedansen prater man om respekt for tradisjonen – som også kan sies å være en respekt for fortida, en respekt for den linja man stiller seg i. Man er en del av en helhet. Mange av de som har blitt stående igjen som storheter har med innsikt og respekt brutt med tradisjonen men og dermed fletta videre på fletta og skapt endring og bevegelsen, stadig med samme knutefeste. Dette gjelder både felespiller Hilmar Alexandersen, Valkyrien Allstars og Dansekompaniet Frikar så vel som eksempler fra den moderne danseverdenen.

Seminarets tema: politikk og dans – endring og bevegelse, har vært tilstede gjennom alle fasene av arbeidet med presentasjonen med Bygda dansar, inkludert forberedende regisamtale på Danseinformasjonen. Dette ble et interessant og givende møte med god dialog, hvor det også ble påpekt at det eksisterer skepsis ovenfor folkedansen og om den har nok å bidra med i et slikt fora. Jeg ble bedt om å bruke anledningen til å ta min plass. Under den påfølgende lønsjen følte jeg meg nærmest som en sjanger, og det ble presisert at folkedans jo ikke er i målområdet til Danseinformasjonens arbeid. Dette synes jeg er interessant! De historiske sosio-kulturelle skillelinjene følger inn i samtid og arbeid. Hvorfor er det slik? Vil det ha endret seg om 15 – 30 – 50 -100 år? Kommer folkedansen til å bli en innflettet del av den norske dansekunstveven? Tør dansekunstfeltet å åpne opp for folkedansen – og tør folkedansen å åpne seg helt opp som dansekunst? Jeg er spent på og takknemlig for å følge med og bidra videre i vår tid.

Takk til alle seminariumdeltagere for en spennende reise sammen, til Oktoberdans for en flott festival, og ikke minst takk til musiker Kristoffer Kleiveland og min velreflekterte og gode kollega Inga Myhr for godt samarbeid.

Jeg vil også takke Dansedyrkerne for å ha funnet plass til Bygda dansar under Seminarium #3, og håper det vil være rom for mer folkedans og annen annerledesdans også i de kommende prosjektene!

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)