SEMINARIUM

Øyvind Jørgensen — Crazyinsaneclownjourney

Crazyinsaneclownjourney

Øyvind Jørgensen

Først vil jeg rette en stor takk til Dansedyrkerne ved Per Roar, Sidsel Pape, Snelle Hall og Kristine Karåla Øren:

Takk for flott gjennomført seminar med alt på stell.
Takk for all informasjon og meninger som ble utvekslet.
Takk for hyggelig møter og nye kontakter.
Takk for givende dager på Seminarium.

*

Hovedinntrykket jeg sitter igjen med etter Seminarium#3, er mangfoldet av innfallsvinkler, ståsteder, kunstneriske uttrykk og personligheter som ble presentert. - Jeg setter pris på dette mangfoldet, på våre ulikheter, på våre uenigheter og på divergensen mellom oss.

For samtalelederne Hild Borchgrevink og Anette Therese Pettersen var det med dette, ingen lett oppgave i å oppsummere Seminaret. - Forøvrig gjennomførte samtalelederne hver enklet samtale med brilliant og intelligent pågåenhet, og etter min mening gjorde de en strålende jobb.

Slik jeg ser det, finnes ingen fellesnevner i alle kunstnerne som presenterte sine arbeider under seminaret. Noen av oss tangere hverandre, har tilstøtende tilnærminger, andre står langt fra hverandre. Og disse ulikhetene er spennet, spenning, diskusjonen, som gir en mulighet til fruktbar dialog og meningsutveksling. Jeg opplever i noen grad at denne diskursen ble hemmet av formaningene vi fikk om å oppføre oss "pent" under seminaret, gjennom spilleregler for hvordan diskursen skulle foregå. Om dette var nødvendig, stiller jeg spørsmålstegn ved.

Under samtalen etter vår presentasjon av Crazyinsaneclownjourney, ble jeg spurt om mitt politiske ståsted. - Et ganske nærgående spørsmål, etter min mening, som jeg svarte litt forsiktig på. Nå i etterkant og i denne epistel, svarer jeg mer utdypende; - foruten et pragmatisk ståsted, er jeg anarkistisk i mentalitet, humanistisk i holdning og spirituelt sanselig i tenkning.

Og med dette vil jeg komme tilbake til noen av mine poeng, som ble presentert under seminaret; - jeg har stor respekt for akademiske tilnærminger, men ikke alltid til akademia i seg selv. Akademia eller vitenskap har opparbeidet seg et monopol på sannhet i våre liv, i vår kultur, i vår tid. Gjenfør Nietzche med sine ord; "Gud er død.- Vitenskapen er vår tids gud." - Akademia er en maktfaktor som er med på å styre våre liv. Min skepsis og misstenkelighet vekkes til livet.

Kunst er i utgangspunktet er ikke akademisk, men jeg ser en tendens, en bevegelse i kunsten i dag, til at kunsten lener seg mot det akademiske, mot det filosofiske, mot tenkning i større grad enn noen gang tidligere i kunsthistorien. For meg er dette et faresignal. For et sted på veien slutter kunsten å bli kunst, den blir filosofi, tenkning. Og siden den gir seg ut for å være kunst, men er tenkning, - har den ikke lenger noen relevans. Eller for å si det slik; "Kall en spade for en spade". - At kunsthistorikeren, teater- og danseviteren forholder seg teoretisk til kunsten er en annen sak, for de er akademikere og ikke kunstnere. Som en parallell nevner jeg igjen 70-talls kunsten, der tendensen var at politiske agenda ble viktigere enn kunsten, og kunsten ble til politisk "propaganda".

Så, - ut i fra mitt pragmatiske ståsted, runder jeg av denne lille epistel med å sette fokus på fundamentet for kunstnerisk aktivitet. Slik det framstod for meg under seminaret, er det de kunstnerskap som baserer seg på personlige erfaring og ståsted som skaper revelans i kommunikasjonen og diskusjonen, i og utenfor seminaret. Revelans i forhold til publikummet de møter, revelans i forhold til andre kunstnere, revelans i forhold til den akademiske og teoretiske diskursen, - og revelans for samfunnet generelt. Flere av kunstnerskapene presentert under Seminarium#3 inneholder akkurat dette fundamentet. Det setter jeg pris på.

Så takk igjen for givende, lærerikt og inspirende seminar.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)