SEMINARIUM

Moving Society#Addis Ababa

Sara Christophersen, Helle Siljeholm og Marianne Skjeldal

Vi valgte å presentere prosjektet vårt gjennom en "samtaleform" på Seminarium. Gjennom denne presentasjonsformen ønsket vi å reflektere prosjektets arbeidsprosess og metode. Vi ønsket en presentasjonsform som ikke ville være for høytydelig, som samtidig ville speile det kollektive og dialogbaserte som var grunnsteinene i Moving Society #Addis Ababa.

I prosessen brukte vi mye tid på å nettopp sitte i ring og diskutere sosiale- og politiske problemstillinger som utgangspunkt for å, -i et kollektiv av 21 kunstnere, produsere koreografiske, performative verk for og i, det offentlig rom i Addis. Vi antar at dette er en arbeidsmåte som er sannsynlig også for fremtidige prosjekt som kommer innunder Moving Society paraplyen.

I presentasjonen på Seminarium ønsket vi å samtale rundt de politiske, sosiale og kunstneriske horisontene vi arbeidet i Addis både gjennom prosjektets pilotfase (desember 2012), samt i utviklingen og gjennomføringen av prosjektet (6 uker våren 2014).

Vi var interessert i å samtale rundt hvordan vilkårene for prosess, diskurs og forståelse av prosjektet endres gjennom kontekst. Det var dermed både interessant og relevant å skulle presentere prosjektet i en vestlig dansepublikumssetting, slik Seminarium#3 nå representerte, under Oktoberdans. For oss, som har prosjektet innunder huden, var det en utfordring å "oversette" våre erfaringer til publikumet i denne konteksten. Nettopp fordi virkeligheten er en annen. Men mange aspekter ved prosjektet, som vi ønsket å adressere, ble også svært synlige nettopp her; Vi snakket om de strukturelle utfordringene som vi i dette prosjektet er nødt til å operere i og med. Vi snakket om kunsthegemoni og hvem som sitter med definisjonsmakten, vi snakket om transparens i prosjektet og vi delte hele prosjektets fotografiske arkiv, så og si usensurert, også med Seminariumspublikumet.

Så her satt vi Sara, Helle og Marianne, i en vestlig kunstsetting, og skulle presentere et kollektivt samarbeidsprosjekt bestående 21 kunstnere, der bare 3 av oss (de eneste vestlige) kunne dra, pga økonomiske forutsetninger. Vi kjente oss innhentet av de tematikkene vi ønsket å adressere; kunsthegemoni og definisjonsmakt og politiske og økonomiske strukturer som setter (ufravikelige?) rammer.

Vi opplever selv prosjektet vårt som politisk på så mange nivåer, og det var ikke vårt ønske å snevre inn, eller å legge frem prosjektet som en udelt suksesshistorie, selv om prosjektet ble tatt svært godt imot både blant involverte, publikum, samarbeidspartnere og media (i Etiopia). På Seminarium ønsket vi å ta med- og åpne opp, ja nærmest vise frem alle de spørsmålene og problemstillingene som et slikt tverrkulturelt prosjekt genererer.

I kollektivet i Addis, utviklet vi to vidt forskjellige performancer som tok utgangspunkt i migrasjonstematikk. Begge gikk i tett dialog med, og involverte sitt publikum. I Addis Ababa har alle en eller flere i nær familie som arbeider ute, på lovlig eller ulovlig vis. Prosjektene problematiserte forskjellene mellom utopi og virkelighet jamfør en emigrants virkelighet, samt hvilke samfunnsagenter som tjener på migrasjon i det Etiopiske samfunnet. Kunstnerne ble hermed (selvvalgte) provokatører for politiske ytringer som ikke fremmes til vanlig i det offentlige rommet i Addis. Dette var en av målsetningene for prosjektet; å se om vi gjennom en koreografisk, fysisk, performativ form, likevel kunne adressere tematikker som er vanskelige å ta opp i offentligheten og via dette undersøke potensialet for endring og bevegelse (mobilitet)- i samfunnet.

I etterkant av presentasjonen ved Seminarium, er vi styrket i å holde fast ved ambisjonen vår om å jobbe med prosjekter som har relevans lokalt, nasjonalt og internasjonalt (og som kan operere innenfor forskjellige kontekster.) Hvilke diskurser oppstår og eksisterer hvor? Og hvorfor? Hvordan kan en arbeide med eller imot disse? Dette er spørsmål og erfaringer vi er interessert i å ta med oss videre.

Det siste spørsmålet vi får fra publikum mot slutten av vår samtale på Seminarium, er interessant jamfør det vi nå har skrevet over; vanskeligheten med å kunne presentere prosjektet på like vilkår i ulike kontekster: (fritt parafrasert) "Hvorfor har dere søkt Kulturrådet? Hvorfor er ikke dette et bistandsprosjekt eller prosjekt for Fredskorpset?" Dette er et relevant spørsmål som vi mener peker direkte tilbake på vår vestlighet. Er det slik at med en gang Europeere arbeider med profesjonelle prosjekter utenfor vesten at vi driver med bistand? Er ikke det å underslå våre kollegaer verden over som likeverdige profesjonelle aktører? Er det ikke vår oppgave som kunstnere å definere hva som er et kunstprosjekt på lik linje med alle andre kunstprosjekter? Validert av oss selv som kunstnere, og ikke av en vestlig kunstkanon (altså makten). Vi kan ikke som individer i Norge eller andre steder unngå å være en del av strukturer større enn oss selv, men vi kan starte med å diskutere og utdype hva som former våre blikk, og hvordan vi kan være behjelpelige med å skape alternativer til normative diskurser, av storpolitisk og/eller kunstpolitisk natur- være seg lokalt eller globalt forankret.

Takk for oss!

Presentasjonen /samtalen rundt og av prosjektet Moving Society på Seminarium#3 kan sees i sin helhet på videoteket på Danseinformasjonen, under Dansearkivet.

Bakgrunnsinformasjon:

Moving Society er et koreografisk, performativt og relasjonelt kunstprosjekt som utforsker menneskelig mobilitet gjennom å adressere sosiale og politiske problemstillinger. I 2012 gjorde vi et pilotprosjekt over 3 uker og innledet da samarbeidet via kunstutdanningen ved Universitetet i Addis Ababa, Etiopia. Gjennom Dekan Berhanu Ashagrie, kom vi i kontakt med profesjonelle visuelle kunstnere i Addis, der vi har jobbet kollektivt, 21 kunstnere i samarbeid, over 6 uker våren 2014.

De visuelle kunstnerne i Moving Society # Addis Ababa er: Agegnehu Adane, Berhanu Ashagrie, Henok Azene, Yakob Bizuneh, Behailu Bizuneh, Dariewos Hailemichael, Tamrat Gezahegne, Martha Haile, Meron Haile, Mihret Kebede, Hilina Mekonen, Kirubel Melke, Yohannes Mulat, Metasebia Simatchew, Anteneh Teka og Habtamu Tibebe, i tillegg til fotograf Michael Tsegaye og dokumentarfilmskaper Frewoyni Giday.

Regionale kunstnere og akademikere ble invitert inn for å gi forelesninger gjennom prosjekt prosessen, for å diskutere arbeidet i en samtidig østafrikansk kontekst.  Disse er Dr. Elizabeth Wolde Giorgis (Kunsthistoriker, kurator og Director of the Museum of Modern Art in Addis Ababa), Berhanu Ashagrie (Billedkunstner og Director of Alle School of Fine Art and Design, Addis Ababa University), Agegnehu Adane (billedkunstner, poet og professor ved Alle School of Fine Art and Design, Addis Ababa University), Ato Malinda (Kenyansk billed- og performance kunstner og kurator), Muhammed Ali Fadlabi (Sudanesisk/Norsk kunstner og kurator) og Karen H. Obling (Dansk kunsthistoriker- og kurator basert i Nairobi).

Prosjektet er initiert av Sara Christophersen, Ingri Fiksdal, Helle Siljeholm og Marianne Skjeldal. Det er  co-produsert av Alle School of Fine Arts and Design, Addis Ababa University, Etiopia. Støttet av Norsk Kulturråd og UD/DTS gjennom stikk/reisestøtte.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)