SEMINARIUM

The Artist’s Space

Company B. Valiente v/Gunhild Bjørnsgaard med Nina Biong og Rolf-Erik Nystrøm

Det var en kunstnerisk kunnskapsrik reise, å være med på Seminarium#4 på Hålogaland teater i Tromsø, denne våren2015.

-Et sted der jeg møtte andre medkoreografer, publikum, dansere, musikere, komponister, arrangører, scenekunstvitere med et stramt faglig kunstnerisk fokus.

Fra første stund opplevde jeg at Seminarium var godt gjennomtenkt og strukturert. For meg var det en faglig prosess fra da jeg søkte til at jeg fikk være med, inkludert gjennomføringen. Det var veldig konstruktivt at jeg måtte bearbeide skriftlig flere ganger hva jeg skulle formidle av min kunstnerisk forskning og hvordan jeg ville fremføre det sceniske, innenfor rammene til dette type forum.

Jeg, Company B. Valiente/Gunhild Bjørnsgaard, viste utdrag fra «The Artist’s Space»(kompaniets nyeste produksjon, premiere 2014 på 50 års jubileet på Festspillene i Nord-Norge). De andre som var med var: medkomponist og saksofonist: Rolf-Erik Nystrøm og danser Nina Biong. Eirik Raude var også medkomponist/slagverker i dette verket, men deltok ikke på Seminarium#4.

-Jeg jobber med et samspill som utfordrer grensene mellom dans, musikk og scenografi, koreografi og komposisjon.
-Jeg ser etter utøvere innen ulike sjangre som går ut over sine egne grenser og kan gå inn i den andres felt.

I «The Artist’s Space» tar jeg utgangspunkt i den enestående og totalt nyskapende komponisten Iannis Xenakis’ estetikk. Xenakis jobbet også som ingeniør og arkitekt og bragte arkitektur inn sine komposisjoner, der han bl.a. bevegde lyden i rom. Forestillingen utforsker og utfordrer grensene mellom dans og musikk, og dette materialet er blitt improvisert og jobbet fram under prøvene med Nina Biong, Rolf-Erik Nystrøm og Eirik Raude. Vi har gjort et kunstnerisk arbeid der også alle sceneutøvere iherdig lærer den andres kunstdisiplin i et kunstuttrykk som krysser de fleste grenser.

Seminarium#4 la jeg vekt på hvordan jeg arbeider med å få frem sceneutøvernes sterke evne til musikk og bevegelse, lære seg (så langt det går) den andres scenekunst. Jeg ser hele tiden etter kombinasjonen av vokale, instrumentale, gestiske, koreografiske og musikalske linjer som får virke i ren virtuositet, med en klar og naturlig flyt som mulig. Sammenkjede et nytt språk, i utveksling mellom aktørene, der personlige uttrykk får plass.

Kjernen for å oppnå dette i mitt prosjekt er å la artisten få stort nok rom til sine idéer og til sin personlige måte å spille/bevege seg på. Artisten må ville det selv, å tørre og lete så fritt som mulig, for å gå lengst mulig utover sine egne evner og grenser, da det naturlig nok ligger barrierer og sjenanse, samt uvitenhet om den andres felt. Ved alt nytt som det etterstrebes å beherske, vil artisten til tider komme inn i en usikker tilstand. Utøveren må til tider nesten kjempe ”etter” musikken eller koreografien. Man kan se at kroppen står ovenfor en konflikt i å nesten måtte gi opp. En følelsesladd situasjon blir vekket. Vi ser et menneske med sin kropp som uttrykker sårbarhet med sine muligheter og begrensninger. Ved å være utenfor sin komfortsone, får hele koreografien, dansen og musikken nettopp et nakent uprøvd uttrykk. Nettopp den spenningen eller den avstanden fra å kunne en disiplin så overlegent, til å tørre som utøver, men også hva gjelder det koreografiske, å være i det ukjente, er en del av det endelige målet – alltid være i en ny situasjon.

Da tiden var begrenset på seminariumet, og jeg valgte å vise ca 20 min av en times forestilling, la jeg ikke vekt på lydens og bevegelsens arkitektur i rommet, som jeg også jobber mye med. De arkitektoniske elementene kommer tydelig fram ved visning av hele forestillingen. Men til dette type forum, var det riktig å skulle begrense tematikken, slik at jeg kunne fordype meg i en del, og vi fremførte derfor scener med samspillet i å utfordrer grensene mellom dans og musikk.

.........

Seminarium#4 resulterte i at jeg fikk erfaring i ”å krystallisere” noen essensielle tematikker av min kunstneriske forskning – samt verbalisere og vise dette scenisk. Det var veldig interessant å se og høre om de andres koreografers arbeid, hvordan mange jobbet i dybden med interessante refleksjoner, åpenhet og nysgjerrighet. Seminarium gav oss et sted, der vi kunstnere fikk reflektere over vår egen og de andres kunstneriske praksis og arbeide ”live”, med og for et publikum. Publikum og de andre inviterte kunstnerne, fikk her komme ”bak” arbeidet til den kunstneren som viste sitt arbeid. Man fikk et utilslørt møte. Med det mener jeg at jeg som koreograf fikk tid og rom til å forklare og bære fram min scenisk kunstnerisk forskning og vise til både opprinnelsen av idéene og videre arbeid.
Og ikke minst: høre om andres tanker og oppfattelse av eget arbeid.

På Hålogaland teater var det en god stemningen. Man turte å snakke faglig og åpent om sitt og de andres arbeid. Arrangørene viste en tillitsfull og en faglig rettet atmosfære.

Tusen takk.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)