SEMINARIUM

Margunn Kilde — Konsert for én kropp - alene

Konsert for én kropp - alene

Margunn Kilde

«Ja takk, til å bruke alle sansene samtidig», sa den ene. «Hvor går grensene for hva som er improvisasjon», spurte en annen. Den ene spilte lyd, den andre danset lyd. Et par var så langt, langt borte - likevel så nær. Og hva er det der? What´dat´der?

Og det er da det blir spennende.
Det finnes så mange lag.
Folk.
Har med seg forskjellige parametre.
Inn i dansen.
Inn i musikken.

Man kan mene det ene eller det andre,
og hva ligger til grunn for det?
Noen snakket så fint.
Ingen snakket seg bort.
Det er fort gjort.

Å beholde en ydmykhet til at egne tanker også kan endres
om man er tro mot idéen om at den man lytter til har en kilde.
Et opphav.
Som man selv ikke har.
Luktet på.
Seilt i.
Erkjent.

Da begynner den virkelige.
Reisen.
Inn i refleksjonen.
Hvor møtes vi?
Hvor divergeres vi?
Hva er ditt?
Hva er mitt?

I tillegg til inspirasjon, møte med hyggelige og dyktige mennesker, i en atmosfære hvor det var lett å like, respektere og trives, er det to ting jeg sitter igjen med som jeg spesielt vil trekke frem her i epistelen:

1) alt jeg skrev frem til dette punktet
og
2) hvor viktig jeg opplever at Seminarium ble for meg kunstneriskpersonlig.

Seminarium ble en kilde til fordypning både i forkant, underveis og i etterkant. Det er jeg veldig takknemlig for.
Samtidig - ikke bare til fordypning - for ettersom innleggene var så ulike i sin tilnærming til samspillet «lyd og bevegelse»;
Så favnet de bredt.
Sånn sett kan jeg i ettertid undre på om vi i fellesskap kom særlig dypt i materien?
Slik samtalen skulle kunne gi rom for.
Samtidig var det neppe.

Tid til dette.
Der og da.
Å gå i dybden.

Sett rent bent på det ble det utvekslet idéer, tankesett og kunstneriske tilnærminger knyttet opp til tematikken.
Det var i seg selv interessant og inspirerende synes jeg.

Dansedyrkerne ønsker å så, og de ønsker å få frem dansekunsternes eget språk.
Jeg opplever at Seminarium-serien er et sted hvor ting såes, og personlig fikk jeg både vann og næring av å delta.
Deltakelsen gjorde meg mer bevisst på mitt eget begrepsapparat og hvor jeg henter inspirasjon til dette fra.

Så tusen takk til dansedyrkerne - og til de eminente samtalelederne!

ps: Da jeg jobbet med mitt kunstneriske innlegg til Seminarium#4 lagde jeg en nettside. Den ble mitt arbeidsverktøy og jeg vil gjerne supplere denne epistelen med denne nettsiden. Her står også mer enn jeg fikk sagt live. Adressen er: margunnsinnleggseminarium.weebly.com.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)