SEMINARIUM

Siri Jøntvedt og Ivar Grydeland — Hører du ikke hva jeg danser, eller?

Hører du ikke hva jeg danser, eller?

Siri Jøntvedt og Ivar Grydeland

Ivar Grydeland og Siri Jøntvedt er begge en del av FOU-prosjektet INTERIMP under Program for kunstnerisk utviklingsarbeid– et samarbeidsprosjekt mellom Norges Musikkhøgskole og KHIO (avd. Balletthøgskolen) 2012-2015.

Dette er et eksperiment.
Dette er et innblikk i vår praksis.
Dette er et forsøk på å beskrive noe av det som skjer på innsiden når vi improviserer sammen. Hvordan møtet mellom dansen og musikken er, om det i det hele tatt er mulig å fortelle noe om hvordan det oppleves å snakke om det vi opplever samtidig som vi utøver.
Er det i det hele tatt mulig å si noe om hvorfor man gjør det man gjør når det baserer seg på intuitivt arbeid?
Vi vil belyse vår praksis fra innsiden og dele den.
Vi ønsker å la tilskuerne få et dypere innblikk i hvordan det er for oss å jobbe sammen.
Hva skjer på innsiden, og hva synes på utsiden?
Hvordan tolker vi hverandre?
Hvordan er vi forskjellige i vår utøving, og hvor møtes vi?.

-jeg kjenner en snikende uro…det må liksom skje et eller annet snart…kan du…har du mulighet til å ta deg av det? Jeg er liksom litt låst opp i et hjørne her
-hysj ivar
-prater jeg for mye?
-hysj
-det der tolker jeg som et ja

Det er alltid interessant med impulsene du får, hvordan du forvalter dem, hvordan de er.
Er det en kjapp impuls eller er det en impuls som bygger seg opp til noe annet eller noe mer?
Hva skjer med den?

Vi forsøker å analysere oss selv i farta, stille spørsmål til hverandre underveis, analysere egen praksis mens vi holder på. Vi arbeider ut fra utøverens vinkel, vi er oppriktig opptatt av selve det å utøve.

Med dette håper vi å gi tilskuerne et tydeligere innblikk i hvordan vi velger hva vi velger, hvorfor vi velger som vi gjør og hva som trigger oss i øyeblikket.

S: Dette har skjedd med meg et par ganger, at jeg har havnet bortom en volumknapp…og hvis det skjer så må jeg bare gjøre det (skru på den), jeg vet at ikke Ivar liker det noe særlig
I: Jo, jeg liker det kjempegodt jeg
S: Nei ,du gjør egentlig ikke det…jeg liker det ikke selv engang, for jeg føler at jeg blander meg inn i ditt, at jeg gjør det fordi jeg ikke har noe å komme med i mitt…men igjen tenker jeg jo på varighet...
I: Er det er fluktgreie liksom?
S: Nei, men når jeg først har kommet meg dit så kan jeg jo ikke bare slippe det, da må jeg jo stå i det valget jeg har tatt
I: Ja
S: Jeg kan jo ikke drive å hoppe fra ting til ting…det er jo et problem jeg har…jeg blir så rastløs.
I: Det at du hopper fra ting til ting , er det det som er problemet?
S: Det er det jeg har øvd på i tre år, å være i det jeg er i.
I: Ja, fordi jeg har nemlig litt motsatt problem, det har vi snakka om før, jeg kan nemlig ..eee… bli litt for lenge i det samme….det har forsåvidt noen praktiske årsaker. De tingene jeg ønsker å gjøre tar litt tid å bygge opp, så når man først da har bygd en stund så blir det ikke noe fint, og så må man begynne på nytt igjen, og så blir det litt fint sånn som jeg synes det her blei, det har tatt ganske lang tid og da må det liksom få vare en stund for at det skal bli noe.

Nei, nå vil jeg stoppe… kan ikke vi bare...
Nå kan vi….
Nå tar vi bare en timeout
Hva skal den brukes til?
En nullstilling
Er du ferdig?
Da var jeg ferdig!

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)