SEMINARIUM

Blank Mountain College — En kunstnerkonstellasjon hvor Brynjar Bandlien, Kai Johnsen og Jesper Alvær samarbeider

En kunstnerkonstellasjon hvor Brynjar Bandlien, Kai Johnsen og Jesper Alvær samarbeider

Blank Mountain College

Forarbeid:

Mens vi sitter den 24. november 2015 i Jespers leilighet i Rathkesgate, Brynjar ankommet fra București, Jesper fra Beirut, Kai fra den andre siden av Sofienbergparken, over et måltid hot pot, hummus og koreansk bordgrill:

BMC er selvutslettende BMC er det samme hver gang men helt forskjellig hver gang det blir det de menneskene som er på hver enkelt samling gjør det til man får liksom ikke helt kontrollen på det så det kan også virke ganske frustrerende til tider likevel er det radikalt annerledes man bruker samme type energi som om man hadde gått inn i en annen type produksjon ingen kan styre samtidig beveger det seg hele tiden BMC er a walk in the park BMC er radde dager og BMC er ballett i skogen BMC gjør at alle på ulike måter møter seg selv i døren fordi du blir konfrontert med ditt eget behov for at verden skal fungere i dens vanlige former og systemer f eks sånn som det er hvis man skal gjennomføre et kunstprosjekt så tvinger BMC deg til ikke å kunne gjøre det på en måte som du er vant til BMC er planetenes dans gone bad BMC er alltid en skuffelse som vris over tid til å bli noe fantastisk veldig ofte BMC representerer en form for kollektivt eierskap æ samtidig som det avhenger av hver enkelts egen investering BMC er ikke nødvendigvis at du får ut av det det du putter inn men noe er det du får ut ut av det BMC er heller ikke forventningsfull BMC opphever grensene mellom tilskuer og deltaker perifer eller sentral ung eller gammel geografisk tilhørighet klasse eller kunstart du representerer ikke noe annet enn det klarer å bringe inn i den til enhver tid foreliggende situasjon BMC sletter ut grensen mellom det å leve og det å jobbe med kunst BMC tar ikke vare på sine egne erfaringer BMC skal til Hamar

Intensjon:

Vi ville presentere hva Blank Mountain College gjør, og ikke hva det er, fordi det er umulig på 50 minutter å presentere en skole som har vart i tre år med seks ulike moduler på et seminar der halvparten av tiden allerede var satt av til ordstyring og spørsmål fra salen. Vi ville se om det var mulig å bringe uavklarte prinsipper fra BMC-erfaringer inn i en kontekst som Seminarium#5. Vi ønsket å være i forholdet mellom det aktuelle og potensielle, i det å være der og samtidig å (re-) produsere en ide om BMCs essens uten å gjenta noe fra tidligere. I så måte fungerte alle tre dagene som en slags aktivering der Seminarium#5-formatet ble appropriert som BMC#6 1/2. BMC's egen taletid var sist i programmet, 50 minutter på søndagen, men i praksis var BMC operativ helt siden oppmøtet fredagen. Vi valgte og forholde oss til Semniarium#5 som om vi egentlig var på BMC#6 1/2 helt fra da vi tok toget fra Oslo S, under hele seminaret og til vi var tilbake i Oslo S igjen. Alle som var på Seminarium#5 var egentlig på BMC, hele tiden, i vår oppfattelse.

Gjennomføring:

Uten å avtale nærmere detaljer oss i mellom gikk vi på scenen i Teater Innlandet i vår slot, tok over lys fra slutten av siste presentasjon før oss, senket noen kapper/bein i scenerommet - så det gav oss et teatralsk utgangspunkt. Erfaringer fra deltakelsen i Seminarium#5 fredag og lørdag ble forsøkt inkorporert i det som skjedde videre. Deler av BMC hadde påvirket den generelle diskusjonen i de foregående dagene, slik alle andre deltakere også hadde gjort. BMC artikulerte dog direkte flere tematiske aspekter som ble oppfattet relevante å ta videre opp. Kai, Jesper og Brynjar sa det de selv syntes var interessant å dele med publikum. Det endte med at vi gjorde flere ting på en gang. F.eks danset store deler av seminardeltakerne Ballet MonteCarlo på scenen med tilnærming fra Body Mind Centering, samtidig som Kai forklarte hva dramaturgi tradisjonelt sett er. Det fleksible samtale-formatet utvidet fra halvsirkel til sirkel til halvsirkel. Rommet endret seg, Seminarium#5 og BMC 6 ½ ble sømløst det samme. Dirty Nelly (seminarbaren) var den uformelle utgaven som ikke ble dokumentert på samme måte. Eller var det på Teater Innlandet det skjedde?

Evaluering:

Vi synes denne konteksten, Seminarium#5, var en god anledning å jobbe videre med BMC, bla fordi vi for tiden også undrer på om det er mulig å transkribere BMC-erfaringer til en slags tekst. Det nærmeste Seminarium#5 kom innpå tema dramaturgi var etter én BMCer sin mening gjennom Subjazz sin presentasjon av intensitetens dramaturgi. De fleste presenterte uansett det de ville, så hvorfor ikke snakke ut ifra det som meldte seg der og da, i stedet for å følge et forutbestemt tema? En annen BMCer syntes ikke at ordstyrerne klarte og styre samtalen inn på tema. Han fikk mer ut av samtalene på Dirty Nelly hver kveld. Seminarium#5 var et møte med mye ukjent for én BMCer sin del. Om han tenker tilbake til Hamar er det et spørsmål som fremdeles, 10 dager etter, er ham behagelig ubesvart: hva blomstrer til våren? Deler av BMC synes det var fint å henge med så mange fra dansefeltet over en hel helg. Man traff mange nye kollegaer og fikk innblikk i deres arbeider. Flere synes ellers at Seminarium#5 var veldig bra. Noen i BMC

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)