SEMINARIUM

Maria Lloyd — SALT og andre prosjekter

SALT og andre prosjekter

Maria Lloyd

Handlings dramaturgi er veldig dominerende innen film verden, både i fiksjon og i dokumentar. Jeg har jobbet med Dansefilmer i 15 år nå og ser ofte at svakheten i dansefilmer er repetisjon og at dramaturgien i en film på 7 til 15 min nesten ikke har en forandring eller forvandling. Dette var noe jeg ønsket å bevist jobbe med i SALT og laget en klassiske handlings dramaturgi med overraskelser.

Men så ble også så fort en ABC oppskrift som film verden kjenner seg igjen i, så jeg trengte å klippe inn mere rytmiske stemninger og brukte bevisst stop frame animasjon med dansere og objekter som rykker og hakker for å skape en mer rytmisk fortelling og dramaturgi.

Det som er målet mitt er å nå massene med mine filmer og gjennom TV kan man det, men når det er det for rytmisk og abstrakt faller publikum fort av, eller kan jeg og TV sjefene tørre å strekke publikums grense for det abstrakte litt lengere? hver gang, uten at det forklares bort med 1000 ord før og etterpå? Skal all kunst over tolkes for tv publikummet?

Jeg refererer ofte til Lecoq, min mime mester sin tankegang om at publikum er som et barn; Du må ta de i hånden og lede de inn i din verden og når de er med deg der og føler seg hjemme DA kan de være med på REISEN til hvor du vil.

Så etter å ha studert handlings dramaturgi som Hero s Journey og Laurie Hutzler om karakterenes egne behov og handlingsmønstre, så kommer jeg tilbake til essensen av hvorfor jeg jobber med film.

Hva er det unike og vakre for meg ?

NÆRBILDET, å bruke dette til å skape en nærhet til karkaterene og bruke KLIPP til å abstrahere, følge en rytmisk logikk med lyd, lys og bevegelse.

I mitt neste prosjekt om en blind danser kommer dette fram enda mer enn i SALT. Hver gang man tar i nye prosjekter former en ny struktur og danse dramaturgi konsept seg.

1 min om blind danser.

Jeg tror publikum, særlig den yngre teknologiske og visuelt avanserte generasjonen ønsker mere av det eksperimentelle og abstrakte så lenge de er med oss i starten av filmen.

Bjørk sier det er mye lettere å være eksperimentell…… Hvordan nå et stort publikum med danse film som treffer tidens puls.

Pina av Wim Wenders ble sett av millioner, her blander dokumentar og dans seg.

Jeg ble inspirert av å høre de andre koreografene s på seminarium 5 og tenker mere hvordan å bruke Punk Rock tankegangen rundt friheten til å eksperimentere og det unike samarbeidet som skjer på gulvet mellom improviserende dansere.

Jeg arbeider fortiden mere med det dokumentariske og uplanlagte i min neste film dramaturgi.

Hvor jeg lar karakterene og danserene forme mere av historiene og lagene i komposisjonen.

Hva er fiksjonen inni ditt reele traume,? Lyd mønstre i lufta som min blinde heltinne hører?

Gleden for meg er å høre at publikum har sett og opplevd noe der de satt i mørket og så gjennom filmene vi har laget for dem. Det ryster i dem eller beroliger dem, og hver gang forundres jeg at en og samme film kan ha så mange versjoner tolket av hver og en i salen. Det er det danse dramaturgi er god på Å GI plass til publikums egen pust og tankesprang.

Teaser 1 min SALT.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)