SEMINARIUM

Subjazz — Roller-coaster

Roller-coaster

Subjazz ved Karl-Erik Nedregaard og Knut Arild Flatner

Subjazz sin kunstneriske målsetting har gjennomgående vært siden oppstarten i 2001 å utfordre vår egen oppfattelse av hva jazzdans er, inneholder og kan være. Det var hovedårsaken til opprettelsen av ordet samtidsjazz som vi opplevde ga en bredere definisjons og forsknings plattform til vårt kunstnerskap, mindre bundet av forpliktelser til sjangeren vi kom fra. Siden den gang i kraft av seg selv og visjonene lagt til grunn om å utvikle jazzdansen har Subjazz, gjennom de arenaene og støtteordningene kunstnerskapet har blitt gitt, fått muligheten til å arbeide med og forske på egen koreografisk retning. Vi har hatt fokus på å stadig prøve ut nye innfallsvinkler i eget uttrykk og undersøke hvilke arbeidsmetoder best kan knyttes til våre prosesser opp til det å skape en koreografisk signatur og identitet.

Da vi ble invitert til Seminarium#5 hoppet vi på muligheten med en gang, fordi det var noe vi ikke hadde gjort før. Det ville gi oss en mulighet til å være en del av et faglig, kunstnerisk diskusjons forum hvor arbeidet med å definere egen arbeidsmetode, strategi, handling og dramaturgi kunne ta oss videre og dypere i forståelse av eget kunstnerskap. I tillegg få muligheten til å bli kjent med andre aktive kunstnere og erfare deres ulike innfallsvinkler og arbeidsmetoder.

I forarbeidet med presentasjonen «Roller Coaster» oppdaget vi hvor langt på vei vi egentlig allerede var i vårt kunstnerskap mot det å være bevisst på det vi arbeider med. Spørsmål og valg knyttet til prosess og ideutvikling, kunstnerisk ståsted, koreografisk retning og signatur, metode og andre strategier. Men arbeidet med dramaturgi og handling plasserte oss i et noe nytt område som ikke hadde vært like mye utforsket eller tatt stilling som andre områder. I større grad måtte vi nå tenke gjennom hva det egentlig er som bygger og driver våre arbeid, ikke bare i makro nivå men hele veien ned til minste detalj. Musikk, design, ide, rød tråd, bevegelsesmaterial, metoder, prosess osv.

Jo mer vi undersøkte jo flere spørsmål fikk vi og vi merket at det åpnet seg opp en ny dimensjon av kunnskapsplattformer vi ser frem til å gripe mer tak i fremover. Diskusjonene oss to i mellom omkring vårt kunstnerskap opp imot hva dramaturgi og handling er, hvordan vi forholder oss til det og på hvilke måter vi arbeider med det ble hyppige og lange, men veldig interessante.

Vårt møte med Seminarium, slik vi ser det nå i etterkant, mener og føler vi har satt veldig positive og varige spor for vårt kunstneriske samarbeid. Det har utfordret og trigget oss til å gå dypere i våre prosesser, åpne opp for flere metoder og vi har fått ny funnen kunnskap som styrker oss på veien.

Erfaringen i det å møte andre kunstnere under slike rammer som Seminarium setter, skaper et mentalt refleksjonsrom og kunstnerisk bevisstgjøring. Samtidig har det gitt oss en trygghet; Vi har i større grad åpnet opp premissene for våre kunstsyn og kreative innfallsvinkler og ser nå flere muligheter til hvordan vi kan fortsette å utfordre vår koreografiske retning og kunstnerskap.

Vi vil takke Seminarium og alle deltakere for en veldig interessant og lærerik helg i Hamar. Seminarium er for vår del, uten tvil, et særdeles viktig tiltak vi håper vil på mange ulike måter fortsettes med i fremtiden.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)