SEMINARIUM

Therese Slob — Grisebondens kunst

Grisebondens kunst

Therese Slob

Det var en god opplevelse i være en del av Seminarium#5. Dansedyrkerne legger tilrette for en raus og konstruktiv dialog. Jeg som bor på Hamar setter veldig pris på at dette tok sted nettopp her hvor vi trenger at dans synlig gjøres, vises, snakkes om.
Det var en lærerik prosess, både ved at jeg måtte strukturere tanker i eget arbeid i forkant av helgen, og gjennom å få innblikk i andres kunstnerskap og kreative prosesser.

Jeg tok utgangspunkt i forestillingen «Grisebondens Kunst», som var en co-produksjon med Teater Innlandet våren 2015 og et skikkelig familie prosjekt. Undertegnedes far som er bonde på Stange spilte seg selv og var hjerte i forestillingen, sammen med tre dansere hvor en av dem er min mann, vår sønn Jonas på 4 år som også er bondens barnebarn spilte seg selv og var en viktig del av forestillingen.

Er det mulig å lage en danseforestilling hvor det «høy kulturelle» og «dagligdagse» møtes på scenen? -Gjennomarbeidet, profesjonell scenekunst i møte med det autentiske, råe, enkle, nære, uforutsigbare.

Det handler om bonden, om hans livstil, hverdag, lidenskap. Og hvordan landbruket som er så viktig i vår region på Innlandet, men også for landet vårt. Den er en stor del av vår historie, vår kulturarv.
Landbruket har så mange verdier knyttet til seg, det familiære, generasjonene, forvaltning.
I et samfunn hvor alt effektiviseres og det ofte handler om å tjene mest mulig på kortest mulig tid, gav det mening å lage en forestilling som løfter frem verdien i landbruket vårt. Ikke verdien i kroner og øre, men en helt annen dimensjon.

Ulike elementer:
a. dokumentarfilm
b. dansere/utøvere, scenografi, lysdesign
c. lokale personer som på et punkt blir en del av det som skjer på scenen.
-strukturen og komposisjon i dette tenker jeg danner dramaturgien i forestillingen.

Et annet lag i dramaturgien ligger i å balansere mellom og krysninger av disse begrepene:
a. etablerende
b. tilstedeværende
c. fremdrift
d. retning
d. åpent

For meg er hva/tematikken spesifikk, men hvordan er veldig åpent.
Denne forestillingen har en tydelig struktur, med mye risiko og uforutsigbare elementer:

Grisebonden på scenen som faktisk er en grisebonde -autentiske, rå, upolerte. Han har ikke Teater høgskolen i bagasjen, men er bonde... En skummel og verdifull kalkulert risiko.

Jonas! 4 år. Alt kan skje.
Det handler liksom ikke om man har fått tøyd hamstringen...hvor landet man er i seg selv den kvelden...
For han spiller det ingen rolle hvor mange som har betalt for å se forestillingen. Om det ikke kjennes greit, så gjør han det ikke. Og det er noe veldig fint i det, og noe ganske utfordrende, men det var dette vi valgte.
Spennende å ta risiko! Forestillingen forandrer seg derfor hele tiden, og det ville aldri blitt det samme autentiske møte uten.

Gjennom dialogene disse to dagene merker jeg at jeg går nye runder med meg selv ifht. hva jeg tenker om flere ting, men særlig dans i møte med publikum.

Og når vi snakker sammen, hvordan oppleves det jeg sier ifht. hva jeg selv jeg legger i det? Bruker vi ord som skaper større avstand enn det egentlig er?

Seminarium#5 levde i meg lenge etter vi dro fra hverandre søndag kveld. Toget var gått tilbake til Oslo, det var ca 93% færre dansekunstnere i Hamar mandag morgen enn hva det hadde vært denne helgen. Men refleksjonene og de nye perspektivene lever videre.
Takk.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)