SEMINARIUM

Vilde Sparre — Idé - Prosess - Visning

Idé - Prosess - Visning
Vilde Sparre med danserne Nina Biong og Thomas Lægreid Gundersen

Vilde Sparre

For meg var det svært givende å være med på Seminarium#5 på Teater innlandet på Hamar. Det ga meg en anledning i å fordype meg i forståelsen av begrepene handling og dramaturgi og anvende en dypere forståelse av dem i en analyse av mine egne arbeider.

For å favne hvordan jeg arbeider med handling og dramaturgi ville jeg anvende en slik dypere forståelsene av disse begrepene i forhold til hele den koreografiske prosessen fra idé til ferdig forestilling. 25 minutter er en begrenset tid i forhold til et slikt prosjekt, men det lot seg gjøre. For meg kommer en idé ofte til meg i bilder. Bilder som oppstår i fantasien – bilder som har en spenning i seg og som videre gir meg assosiasjoner til et tema. I arbeidsfasen før jeg starter med danserne er disse bildene mine byggeklosser i det dramaturgiske forløpet

Jeg arbeider intuitivt, men det intueitive blir hele tiden bearbeidet. Jeg har alltid en dramaturgisk plan – en idé om scenografi, lys, kostyme, lydbilde og eventuelt stemme og tekst. Men ikke noen av disse elementene er fastlagt ― ingen konklusjon er trukket ― fordi planen forandres, gjerne drastisk, etter at jeg har startet med danserne. Danserne kommer inn med sin kropp, sin tolkning og sine tanker, og slik forandres prosjektet under samarbeidet med danserne.

Jeg forstår ordet handling i en scenisk sammenheng som noe som en person foretar seg. Det kan være en tankehandling, en fysisk handling eller en ordhandling. Organiseringen av disse handlingene frembringer et hendelsesforløp som kan være abstrakt eller narrativt. Narrative elementer kan spores i mine koreografier fordi danserne gjennomgår en utvikling og de handler ut fra en indre tilstand eller en ytre situasjon. Jeg arbeider mye med tankehandlinger og handlingsmotivasjon fordi jeg ønsker en mening bak bevegelsene. Bevegelsene er altså meningsfulle for danseren. Slik er de psykologisk motiverte.

Hvordan jeg ordner komposisjonen av de ulike handlingene og de sceniske elementene for å skape en forbindelse varierer fra prosjekt til prosjekt. I den skapende prosessen bruker jeg ikke dramaturgiske regler eller modeller som redskaper, men jeg utforsker og former de dramaturgiske mulighetene. Den dramaturgiske tenkningen er rettet mot hvordan jeg kan få fram en mening og ønsket effekt. Hvis jeg bytter om på noen av tablåene vil ikke det nødvendigvis være kompositorisk uheldig, men meningen av hva jeg ønsker å få fram vil kunne bli mer uklar. Sammensetningen av de ulike elementene som er satt sammen til en hel koreografi kan man si er komposisjonen. Det er når disse elementene frembringer energi, spenning og atmosfære at det er tale om dramaturgi. Komposisjonens dramatiske egenskaper. Komposisjon og dramaturgi har altså en klar relasjon til hverandre: Dramaturgien er virkningen av en komposisjon – hvordan den oppleves. Jeg er opptatt av at det jeg skaper skal kommunisere og jeg ønsker at det skal være tilgjengelig for folk utenfor det interne dansemiljøet. Derfor blir dramaturgi viktig. I forestillingen skal mine og dansernes intensjoner møte publikum og en kommunikasjon skal oppstå. Forestillingen kommuniserer metaforer og bilder som gir assosiasjonsrom ut fra våre egen subjektive erfaringer. Meningen ligger altså ikke lengre bare i forestillingen, men i møtet mellom forestillingen og publikum. Derfor er det viktig at jeg er meg bevisst og hele tiden kritisk vurderer hvordan de ulike betydningslagene kan tolkes.

Hovedinntrykket av Seminarium#5 er at det er en viktig møteplass for dansekunstnere der vi kan presentere eget kunstnerisk arbeid og komme i dialog med fagfeller og utveksle tanker om eget og hverandres arbeid. Den positive, rause og nysgjerrige stemningen på seminaret laget en god diskusjonsplattform, men jeg er sikker på at flere satt inne med konstruktive spørsmål som kanskje ikke ble stilt. Sikkerhetsbrosjyren og introduksjonen av regler for å skape et godt samtaleklima er en god tanke, men spørsmålet er om det kan være bra å gi plass til litt ugress slik at plantene kan få noe å bryne seg på og slik vokse seg større og sterkere? Tilbakemeldinger fra fagfeller gir oss en mulighet til å reflektere over aspekter vi selv ikke har tenkt over. Kai Johnsen sin uttalelse: “Har vi ikke kommet hit for å snakke om handling og dramaturgi!” var et etterlengtet bidrag fra salen som igangsatte temperatur og engasjement. Det undrer meg hvorfor dansemiljøet ikke har flere slike stemmer. ”Duller” vi for mye med hverandre?

Det var også problematisk at ikke dramaturgibegrepet ble definert. Det var mange som blandet begrepene komposisjon og dramaturgi. Selv samtalelederne hadde ulike oppfatninger av hva dramaturgi egentlig er. Det var tydelig at vi som deltok på seminaret snakket ut fra ulike forståelseshorisonter om de to begrepene. Dette burde kanskje blitt definert litt klarere i starten på hver seminardag slik at alle snakket om det samme. Det var også en oppfatning om at dansedramaturgi er noe som ligger på siden av hva dramaturgi blir oppfattet som. At dansedramaturgi er noe helt spesielt som ikke passer inn noe sted og at vi under dette seminaret skulle nærme oss spørsmålet om hva dramaturgi i dans er. Dette mener jeg er feil. All visuell scenekunst har en dramaturgi og man kan bruke den samme terminologi og de samme modeller som i teaterkunsten. Problemet er at dramaturgi ikke har hatt samme fokus og vektlegging i dansekunsten som i teater. Dette er kanskje årsaken til at det ble vanskelig å snakke om dramaturgi og handling, og at man heller valgte å snakke rundt det.

En styrke og kjærkomment aspekt ved Seminarium er at Dansedyrkerne synliggjør dansekunstnere som arbeider helt forskjellig. Det var ulikhetene som sto fram som mest interessant for meg. Noen ganger har jeg inntrykk av at den såkalte konseptuelle dansekunsten er det eneste som overlever “der ute”, men dette viser seg å ikke stemme. Takk til Seminarium for at dere synliggjør mangfoldet og ikke bare trendene. En hage med bare en sort blomster er lite spennende!

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)