SEMINARIUM

(S)KJØNN SAFARI

Harald Beharie og Louis Schou Hansen

Først vil vi rette en takk til Dansedyrkerne for spennende og berikende dager på Seminarium. Vi er også takknemlige for at dere gir plass til unge kunstnere og validerer våre tanker på lik linje med de mer erfarne dansekunstnerne.

Seminarium skaper et rom og en plattform hvor det er trygt å dele, hvor tanker og ord får fritt løp og hvor det gis plass til et bredt spekter av forskjellige dansekunstnere med helt forskjellige innfallsvinkler til det å jobbe med dans.

I prosjektet (S)kjønn Safari har vi arbeidet med noen kjønnsroller og stereotypier som vi har følt oss personlig rammet og påvirket av i løpet av vår danseutdanning. Forestillingen hadde premiere i februar 2015 i vårt siste semester ved Kunsthøgskolen i Oslo, og var en måte å få utløp for våre frustrasjoner over et utdanningssystem som i et kjønnsaspekt stadig bygger på  konservative verdier. Prosjektet er bygget rundt ”kjønnsnøytralitet”, hvor målet ikke har vært å skape fokus rundt diverse minoritetsgrupper, men å arbeide med et fysisk utrykk som ikke er påvirket av hvilket kjønn du er født med. I prosessen har vi forsøkt å grave dypere i hva det vil si å arbeide med en ”kjønnsnøytral” kropp eller fysikalitet, og hvordan vi kan arbeide med dette uten at det oppfattes som transseksuelt, homoerotisk el.

Vårt fokus har derfor vært på kjønn som noe generelt, og som derfor ikke har vært en politisk agenda for å skape forståelse for spesifikke grupper.

Hovedmålet har vært å skape en åpenhet rundt kjønnsroller i dans og hvordan man kan arbeide likestilt. Samtidig har arbeidet bygget på å finne en inngang til hva vi kan definere som kjønnsnøytralt, og om det overhodet er mulig og arbeide med kropp og samtidig unngå kjønn.

Forestillingen kan i sin helhet beskrives som en kommentar til et utdanningssystem som vi ser som veldig konservativt og ikke lengre relevant ift. det arbeidet vi faktisk skal ut og gjøre. Dette er selvfølgelig vår personlige oppfattelse, og vårt mål er ikke å kritisere de allerede etablerte kjønnsroller, men nærmere et ønske om en mer åpen debatt om hvordan vi ser og definerer kjønnsroller og stereotypier i en danseutdanning.

I prosessen har vi vært opptatt av en bevisst språkbruk rundt begrepet kjønn, som også kom opp i samtalen på Seminarium. Når vi ubevisst snakker om stereotypier skaper vi et mandig og kvinnelig normativt fysisk uttrykk gjennom det verbale. Hvordan kan vi unngå å definere maskulinitet/femininitet i vårt språk og dagligtale når vi jobber med dans?

I vår presentasjon på Seminarium#6 og etterfølgende samtale, erfarte vi relevansen av denne diskusjonen rundt kjønn og hvordan debatten så smått begynner å etablere seg i det profesjonelle felt. Vi opplevde også en enighet om at debatten fortsatt trengs å bli tatt langt mer seriøst innenfor utdanningsinstitusjonene.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)