SEMINARIUM

Kristina Gjems og Eric R. Williams — The purpose determines the structure

The purpose determines the structure

Kristina Gjems og Eric R. Williams

Tilgjengelighet, forgjengelighet, forbundethet.

Mitt anliggende har alltid vært å spørre og undersøke hvorfor vi gjør det vi gjør, og hvor bevegelse kommer fra. Ikke som et retorisk, teoretisk, filosofisk spørsmål, men som et fysisk, sanselig, kinestetisk spørsmål - øyeblikk for øyeblikk.

Hva er beveggrunnen og motivasjonen? For å undersøke dette må vi ta noen skritt tilbake. Jeg nøster bakover; for å kjenne hvor bevegelse kommer fra må vi gjøre oss selv tilgjengelige. I tilgjengeligheten ligger aksepten og gjenkjennelsen av at vi er porøse, gjennomtrengbare og forbundet. Grensene for det vi består av er uendelige og foranderlige.

Å ha kontakt betyr for meg å inkludere og romme det vi er og det som oppstår, i oss og rundt oss. Romme motsetninger, impulser, følelser og historier - fra kroppen, organene, våre forfedre, de andre i rommet, med eller uten kropp.

Å akseptere forgjengelighet betyr å slippe til og å gi slipp. Tilgjengeligheten må fornyes hvert sekund, det er en aktiv lytting, en utvidet tilstedeværelse. Spørsmålet om hva jeg er, er et «her og nå - spørsmål». Forbundethet er å være koblet på noe som allerede eksisterer. Det som alltid eksisterer og som skapes akkurat nå. Alt eksisterer i øyeblikket.

Jeg tenker på vår identitet som en beholder, et instrument. Beskjeden, innholdet, er noe annet, noe bakenforliggende, noe som kommer gjennom, noe som angår og er av alle og alt. På samme måte er følelsene brennstoffet, flammen. Det emosjonelle laget er saften. Det gir kjøttet til tilstedeværelsen og dansen. Det inneholder universelle følelser av sorg, sinne, det å gi slipp, kraft til å bryte gjennom, overgivelse, frykt og tillit. Dette laget blir grumsete når det blandes med egoet og med sentimentalitet, med ønsket om å holde fast, forfengelighet og behovet for bekreftelse.

Hvis jeg vil si noe om forbundethet eller forgjengelighet må jeg kjenne det i mitt eget vesen. Ønsket er å formidle den gjenkjennelsen, og tilrettelegge for denne opplevelsen i hver enkelt. Ønsket er å gi gjenklang, resonans. Invitere til kontakt. Å se på det langsiktige perspektivet av en indre vekst og forvandling, en «revolusjon» som starter i hver enkelt.

De inspirerende dagene i Sandnes var preget av prosesser og arbeid med sterk forankring i personlig engasjement og opplevelser. Ønsket om å ta et oppgjør med normer, følelsen av å være på kanten av det normale, spørsmål om hva som skjer når «alt har blitt gjort», og hvor vi går «after contemporary›? Hvordan håndterer vi overveldende følelser i møte med tragedier? Hva er universelt og hva er privat? Samtalene viste lydhør interesse for andres arbeid og praksis, nysgjerrighet, sjenerøsitet og glede over å dele.

Eric Williams og jeg presenterte «The purpose determines the structure», som er et samarbeid mellom maler og danser. Temaet er transformasjon og kommunikasjon mellom symboler og bevegelse, mellom danser og maler. Meningen er å undersøke hvordan bevegelse oppstår og hva som initierer forandring. Det emosjonelle laget gjøres tilgjengelig og inkluderes i det som lar seg bevege, uten å påpeke eller uttrykke spesifikke følelser. I praksisen holdes spørsmålet: «Hva er jeg?», som en undring til kroppen, en mulighet til å skifte form og vesen.

Vi opplevde spørsmålene og tilbakemeldingene som lærerike. Det er tydelig hvordan det hver enkelt ser, er preget av eget ståsted. Vi blir konfrontert med spørsmålet om hvordan vi best kan lede oppmerksomheten mot det vi egentlig jobber med og er opptatt av. Hvordan de forskjellige lagene av et arbeid «snakker» og hvordan det treffer den enkeltes normer. I etterkant reflekterer vi rundt kontekst og forskjellige typer publikum. Hvordan kan vi legge til rette for at det vi ønsker å formidle kan oppfattes så klart som mulig? Hvilke forandringer i rombruk, relasjon, musikkvalg og kostymer kan eliminere uønskede «oppheng» og gi en klar vei inn til essensen? Og vil et eventuelt kompromiss gå på akkord med vårt uttrykk og innhold?

I etterkant av Seminarium#6 er vi inspirerte og fylt av det vi opplevde der, av kunsten som ble delt, det kollegiale samholdet, og ikke minst de lyttende og verdifulle samtalene på tvers av meninger, ulike forståelser og ståsted. Vi vil takke alle som jobber med Seminarium for at vi fikk delta på dette saftige arrangementet.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)