SEMINARIUM

PRE-SISU

Molitrix Scenekunst ved Linda Birkedal, John Derek Bishop og Kenneth Varpe

Seminarium#6 valgte vi å vise live utdrag fra This is personal (2016) og video fra In between (2015). Målet med å vise utdrag fra disse to forestillingene var å aktualisere og belyse tema ensomhet/alenetid/følelser i forhold til felleskapet, og se på hvordan dette er knyttet til bevegelse og drivkraft. Vi var interessert i bevegelse i form av mental og fysisk forflytning. Vi ønsket gjennom samtale, en dialog om hvordan ensomhetsfølelser kan manifestere seg gjennom kropp, lyd og bevegelse - og diskutere forståelsen av ensomhet som positiv drivkraft. Ensomhet og forholdet mellom det å være alene og sammen med andre er et av tema i This is personal og MoS kommende produksjon SISU.

Seminarium#6 viste vi klipp fra In between som hadde premiere i samme rom som Seminarium#6 ble gjennomført. I våre prosjekter er vi interessert i publikums plassering, og ved å vise utdrag fra In between så var målet å knytte både innhold, tema og rom til Seminarium#6. I både In between og This is personal sitter publikum tett på utøverne og vi arbeidet med å viske ut skille mellom sal og scene, og på den måten skape et felles rom for erfaring og opplevelse for utøverne og publikum. Dette handler om å unngå en utenfor-innenfor følelse. Utdraget fra This is personal valgte vi å vise da det tar for seg ensomhetstemaet vi arbeider med for tiden. I utdraget er utøverne både alene, og sammen. Ved å invitere publikum til å sitte tett på utøverne ønsker vi å åpne opp for en intim opplevelse av det som foregår. I første del velger utøverne å stenge "verden ute" men er allikevel knyttet til den. Det gjøres ved bruk av hettejakker og valg av bevegelsesspråk og lydlandskapet som presenteres. Gjennom vibrasjoner i halsen, som manifesterer seg i lyd ved bruk av kontaktmikrofoner ønsker vi at publikum får en nærhet til kropp og lyd. Denne nærheten er ikke kontrollert eller forfinet, den er et resultat av kroppslig nødvendighet som pust og puls.

I prosessen med This is personal diskuterte vi i hvor stor grad vi selv hadde behov for å være alene i forhold til behovet for å være sammen med andre, hvorfor og hvilke betydning det har for oss og for mennesker rundt oss, og hvilke følelser dette er knyttet til. Dramaturgisk tar vi i bruk langsom tid, lytting, være sammen med andre vs. alene, gjennom lyd og kropp. Vi snakker om grader av ensomhet. Vi påstår at selv om man er alene så er man alltid på en eller annen måte knyttet til noe eller noen. I forhold til prosess så kan en følelse noen ganger fungere som en katalysator, som setter noe i gang, mens den andre ganger kan oppstå som en konsekvens av det som skjer. Følelser kan også tjene som en slags navigator underveis i prosessen, ved at det vi prøver ut kan gi oss en slags følelsesmessig reaksjon, som gjør at vi så enten jobber videre med å forsterke eller forkaste basert på refleksjon rundt dette, med andre ord kan følelsen bidra til å klargjøre ulike aspekter knyttet til kunstneriske prosesser underveis. For at bevegelse skal finne sted så må det finnes drivkraft. Vi var interessert i å undersøke hva det er som driver et mennesker til å sette i gang eller å gjennomføre.

Gjennom samtalene i Seminarium#6 både knyttet til vårt arbeid og andres arbeider så satte det i gang en rekke prosesser. Vi fikk reflektert både rundt våre egne og andres arbeider, tematikk, prosesser og metoder. Gjennom samtale både med samtaleledere og publikum fikk vi bekreftelse på at det vi arbeider med innad kommuniserer utad. Dette ble beskrevet som mulighet til å være i verket med sine egne opplevelser, knyttet til naturen som vann og hval lyder, knyttet til minne som barn, og evne til å leke alene. Spørsmålet om hvordan følelser manifesterer seg i det vi viste, førte til at vi også fikk poengtert at vi ikke ønsker å representere spesifikke følelser, men at vi gjennom det vi gjør håper å sette følelser i gang hos publikum. Det er denne dialogen som ligger på det ubevisste vi er opptatt av. Interessant var kommentaren knyttet til teknologi. Hvordan teknologi kan være med å bestemme felleskap og og grader ensomhet. Selv om vi i dette prosjektet har et mindre fokus på teknologi enn i det forrige, så skinner det likevel gjennom i vår interesse i forholdet mellom kropp, lyd og teknologi. Det er noe vi må være veldig bevisst på i arbeidet videre og valgene vi tar frem mot neste produksjon som er en videreføring av This is personal.

Kort oppsummert så kom vi inn i Seminarium#6 med åpenhet og forventninger, som ble innfridd. Det var fint å ha med oss forskjellige mennesker og fagpersoner som er med på å gi flere perspektiv og skape større forståelse for hverandres kunstformer og fagfelt. Ikke minst er det interessant og viktig å oppdager at det er flere tangeringspunkter og fellesinteresser. Disse Seminarium vil sikkert variere stort i forhold til hvem som er med. Sammensettingen er en viktig faktor, og vil være med på å skape energien som oppstår, også i de sosiale settingene, som er viktige. Helgen var en interessant måte å koble kunst, praksis og teori sammen på gjennom visning, samtale og sosialt. Seminarium inneholdt varierte utrykk og erfaringer, det var interessant og var med på å se oss selv i forskjellige perspektivet og utfordret oss selv knyttet til følelser, erfaringer og metoder. Vi gjennomførte, opplevde, reflektertem, diskuterte og erfarte med våre tanker og våre kropper. Vi tar dette med oss videre i vårt samarbeid, men også i våre individuelle prosjekter som dansekunstner, billedkunstner og musiker.

Tusen takk for at vi fikk være med på dette!

" Jeg opplever å ha utviklet tankene mine rundt fremføring og skaping av scenekunst gjennom å være i samtale om eget arbeid samt å høre andre fortelle om egne prosesser"
John Derek Bishop, musiker.

Pilotprosjekt (2011)
SEMINARIUM#1 (2013)
SEMINARIUM#2 (2014)
SEMINARIUM#3 (2014)
SEMINARIUM#4 (2015)
SEMINARIUM#5 (2015)
SEMINARIUM#6 (2016)